Jostein Haugvaldstad (t.v.) og lillebroren Oddvar Haugvaldstad venter spent på å se hva de har fått i dag. – Vi spiser det enten selv eller så deler vi det ut. Vi selger det ikke, sier Oddvar.|I ti år har Jostein (t.h.) drevet på med dette. Av og til har han med seg broren Oddvar. - Jeg kunne fint gjort dette alene med så lite fisk som jeg får, men det er kjekkere å ha noen med seg, sier Jostein.|Det er storebroren som er sjefen på sjøen.|Ikke en eneste en lå i garnet.|Det var ikke lett for skipperen å finne veien tilbake i tåken.|Siden de ikke fikk noe sild bestemte de seg for å trekke krabbeteiner også for å unngå å komme hjem tomhendt.|Jostein forteller at siden de får så lite har det blitt en dyr hobby for dem. - Men hobbyer skal alltid koste noe, sier han.||Totalt ble det 23 krabber.

MOSTERØY:

Hver uke i vintersesongen drar Jostein ut for å fiske etter sild. Brødrene er oppvokst ved sjøen og da de var små dro foreldrene til Ålesund for å gjøre det samme som de gjør nå.,

Denne morgenen er det tett tåke over mesteparten av Mosterøy, men heldigvis har den ikke kommet helt ditt skøyta står.

- Det er like mange teorier om når det er best å gjøre dette som det er folk. Noen sier at du får mest hvis du drar enten tre dager før eller tre dager etter fullmåne, forklarer Jostein.

I ti år har Jostein (t.h.) drevet på med dette. Av og til har han med seg broren Oddvar. - Jeg kunne fint gjort dette alene med så lite fisk som jeg får, men det er kjekkere å ha noen med seg, sier Jostein.

Venter i spenning

Og i dag er det tre dager etter fullmåne. Både han og lillebroren er veldig spente. De kjører forbi Utstein kloster hotell og gjennom kanalen.

- Det er ikke så mange som holder på med dette lenger. Jeg tror det er fordi unge i dag ikke spiser det, forklarer Oddvar.

- Stekt sild er helt fantastisk, men det er litt mye bein.

Det er storebroren som er sjefen på sjøen.

69-åringen står bak i skøyta og følger med, mens storebroren kjører.

- Det er han som er sjefen. Jeg er bare med av og til, sier Oddvar.

Han er pensjonist og bor i byen.

- Det er kjekt å ha noe å gjøre. Jeg går mye turer og har hytte i Spania, men den får jeg jo ikke brukt akkurat nå. Da er det fint å kunne være med på dette, så lenge jeg slipper å fryse på hendene.

https://www.oyposten.no/2021/03/02/sjekk-denne-torsken-tor-bernhard-og-kompisene-dro-opp-i-baten/

Hard konkurranse

Ti minutter tar det å kjøre til deres faste plass mellom Finnesand og Fjøløy. Ifølge dem er det fire andre som driver med det samme akkurat her.

Idet de nærmer seg garnet kjenner begge på presset og forteller at de får høre det fra venner og bekjente hvis de kommer tomhendt tilbake.

- Det er spenningen som er kjekt med dette. Får vi noe eller får vi ikke noe. Det går veldig opp og ned. Jeg har vært med i fotballen i 50 år og vet at det er oppturer og nedturer hele tiden, sier Jostein.

Hvor mange de får varierer veldig. Forrige uke fikk de to og det meste de har dratt opp på en gang er 30.

- Jeg blir beskyld for å sette det en plass der det ikke er noe fordi jeg er redd for å fryse på hendene, sier han og ler.

https://www.oyposten.no/2021/02/01/jeg-ma-sette-de-inn-ellers-fryser-de-i-hjel/

Fra smil til alvorlig

En rosa blåse kommer til syne. Oddvar tar tak i den og drar den opp, mens Jostein står ved siden av og følger med. De smiler og ler, og kikker ned i sjøen.

Etter en stund dukker garnet opp. Etter hvert som det dras opp blir ansiktene deres mer og mer alvorlige. Garnet er full av tang og tare, og ikke en fisk er å se.

Endelig kom garnet til syne.

- Fiasko, sier Jostein når hele garnet er oppi båten.

- Sprøstekt sild på panne er veldig godt, men som du ser spiser jeg oftere pølse i brød enn jeg spiser sild.

Ikke en eneste en lå i garnet.

Dette skjedde

Begge blir enig om at årsaken til at de ikke fikk noe i dag er fordi at det ene loddet hadde falt av.

- Garnet sto ikke i strekk slik det skal. Nå lå det bare helt løst og da er det umulig å få noe, sier Jostein.

Han forteller at de som fisker utenfor Sokn bomstasjon får mye, men legger til at det er for langt for han å kjøre helt dit.

- Jeg prøvde en gang et nytt sted. Jeg satte det rett utenfor holmene her, men da fikk jeg så mye krabbe i garnet at jeg satt og rensket det i fire timer etterpå. Det gjør jeg ikke igjen.

https://www.oyposten.no/2021/02/15/dette-er-minner-me-kan-leva-lenge-pa/

Dårlig sikt

Tåken har tatt båten igjen og skjærene i sjøen virker plutselig veldig store.

For ti år siden kjøpte Jostein skøyta fra en mann på Karmøy. Da han skulle kjøre den hjem var det like tykk tåke som det er i dag.

Han så ingenting og da GPS-en hans røk måtte han ringe 112. Redningsselskapet kom og hjalp han i land.

- Det er helt forferdelig å se noe nå når det er slik, sier han og prøver å finne veien tilbake.

Plutselig oppdager han at vi er på vei mot land og må svinge hardt til venstre for å unngå å ødelegge båten.

Det var ikke lett for skipperen å finne veien tilbake i tåken.

Veldig skuffet

Jostein er skuffet over at han ikke fikk noe i dag og legger til at de som mener at man skal fiske etter månen tar feil. Hadde det stemt skulle båten hans vært full av sild i dag og det er den ikke.

- Det er kommentarene fra de såkalte vennene mine som svir mest. Vi møtes hver fredag og da pleier vi å oppsummere ukens hendelser, sier han.

- Hadde ikke du vært med i dag hadde dette gått forbi i stillhet, men nå kommer alle til å lese om det i avisen. Jeg vet at jeg kommer til å bli mobbet for dette. Du får bli med å dra opp noen teiner, så ser det i hvert fall ut som jeg har fått noe.

https://www.oyposten.no/2021/02/13/rennesoy-skoyter-var-med-i-nrks-krigsdrama/

Fornøyd med fangsten

Ikke så langt fra båtplassen i Mastrafjorden ligger teinene han slapp ut kvelden før. Oddvar drar den rosa blåsen opp, og Josten tar tak i teinen og løfter den opp.

Elleve krabber er det oppi, men to er under minstemålet, så disse blir kastet uti sjøen. Nå smiler begge igjen og kaster en etter en oppi en svart bøtte.

- For to år siden ble det bestemt at alle skulle ha dette tauet her, sier han og peker.

Siden de ikke fikk noe sild bestemte de seg for å trekke krabbeteiner også for å unngå å komme hjem tomhendt.

Siden 2019 må alle teiner ha et rømningshull som blir holdt igjen av en bomullstråd. Denne tråden råtner etter en viss tid og da åpner luken seg slik at dyrene blir sluppet fri.

- Jeg synes det er veldig fornuftig for å unngå at det blir en kirkegård, sier Jostein.

En teine til blir dratt opp og her er det 14 krabber. Disse kastes oppi den svarte bøtten sammen med de andre.

- Dette var kjempefangst. Jeg satte de ut i går kveld, så jeg er veldig fornøyd med hvor mange vi fikk på så kort tid.

Totalt ble det 23 krabber.

Lite torsk

Til slutt er det bare rusen igjen.

- Når vi var barn var det mye torsk her, men nå er det veldig lite. Jeg håper vi får noe i dag, sier Oddvar.

Jostein forteller at siden de får så lite har det blitt en dyr hobby for dem. - Men hobbyer skal alltid koste noe, sier han.

De drar på hver sin side, men nei, ikke en eneste en kommer til syne. I stedet får de en krabbe og en hvitting.

Dette var den eneste fisken de fikk i dag.

Jostein kjører tilbake til land. Oddvar tar med seg krabbene og går bort til båten ved siden av. Der har de en samlekomme og alle blir lagt nedi der.

- Vi har ikke tenkt til å koke de i dag og hvis vi ikke spiser de denne uken får de mat, sier Jostein.

Neste uke skal han prøve på ny. Han krysser fingrene for at det går bedre da.

https://www.oyposten.no/2021/02/09/politiet-har-ikke-tid-til-a-etterforske-hummertyveri/