Grågåsproblemene på Galta: – De tråkker og skiter ned alt

Grågåsbestanden har i løpet av de siste årene bare økt, og på Galta er problemet ekstra stort. Nå jobber kommunen med en forvaltningsplan for å kartlegge de beste måtene å redusere bestanden.

Galta på Rennesøy er en av stedene i Ryfylke hvor grågåsproblemet er størst. Lokale bønder kan fortelle om store flokker, med flere hundre gjess, som ødelegger beite til kyr og sauer, og dyrket mark.

Ifølge naturforvalter Vegard Ankarstrand i Stavanger kommune, har grågåsbestanden økt betydelig siden 2000-tallet og han sier at den bare vil fortsette å øke om noe ikke gjøres.

Dag Galta er en av bøndene på Galta som sliter med grågås på markene, og forklarer situasjonen slik.

– Galta er et av områdene som ligger inne i Nordre Rennesøy fuglefredningsområde. Vi har derfor ikke lov til å gjøre noe for å jage dem vekk, sier han til Øyposten.

Jobbes med en langsiktig forvaltningsplan

Bøndene på Galta forklarer at de ofte sliter med å drifte gården som vanlig, fordi grågåsa er et såpass stort hinder i hverdagen.

– Hver gås spiser rundt 800–900 gram gress hver dag, og skiter rundt 600 gram om dagen. I og med at de står på dyrket mark eller beitemark spiser de opp det vi lever av, i tillegg til å ødelegge restene av det som står igjen, sier de.

Ankarstrand i kommunen forklarer til Øyposten at det nå jobbes med en langsiktig forvaltningsplan for hvordan de skal klare å beskatte grågåsbestanden, altså holde den nede.

– Planen utarbeides i samarbeid med lokale bønder og andre interessenter, og skal utforske alternative løsninger for å håndtere problemet som er kommet ut av kontroll, sier han.

Tok opp problemet for lenge siden

Selv om det er satt i gang arbeid med å minimere bestanden, mener allikevel bøndene på Rennesøy at det burde vært gjort mye tidligere.

– Vi begynte allerede å snakke om det økende grågåsproblemet for 20–25 år siden, og det var da arbeidet burde startet, ikke nå, sier Voll og Galta.

Tidligere landbrukssjef i gamle Rennesøy kommune, Geir Helge Rygg, forklarer at de tidigere forsøkte å iverksette flere tiltak for å skremme vekk grågåsa, men at de var til lite nytte.

– Du kan skremme de 100 ganger, men de kommer bare tilbake. Det ble også anbefalt at bøndene skulle begynne å sette opp gjerder i strandsonen for å holde gjessene borte, men de er jo fugler, de kan bare fly rett over, forklarer han.

Kartlegger ødeleggelsene

Eirik Voll og Dag Galta har ikke oversikt over hvor mye grågåsa ødelegger av mark for dem hvert år. Nå skal de, i samarbeid med kommunen og fylkeskommunen, kartlegge hvor mye som ødelegges for å skape et bedre kunnskapsgrunnlag i forvaltningsplanen.

– Planen er å gjerde inn et område på 10–15 kvadratmeter slik at gåsa ikke får tilgang der. Deretter skal vi sammenligne det området med området gåsa har tilgang til for å regne ut hvor mye de ødelegger for, forklarer Dag Galta.

Øyvind Nesheim er ansatt av kommunen for å jage vekk grågåsa på Galta, noe har bruker laser for å gjøre.

Sist han var ute på Galta for å lyse med laser mot grågåsa så han til sammen 1100 gjess i området.

– Dessverre ser det heller ikke ut som laseren fungerer som tenkt på Galta. Noen steder i kommunen fungerer laseren kjempegodt. Gjessene er ofte borte i flere uker om gangen, men på Galta flyr de ofte bare rette ut på fjorden, og kommer tilbake noen timer senere, forklarer han.

Bestanden går opp, men antall fellinger går ned

Selv om det igjennom forskriften om fuglefredningsområdet er forbudt å unødig forstyrre fugler på Nordre Rennesøy er det allikevel gitt unntak for reduksjon av fugler når dette anses som nødvendig.

– Den eneste måten og faktisk skremme vekk gåsa er ved å skyte dem. Skyter du et par i flokken forstår de alvoret og flytter seg for godt, mener Rygg, Voll og Galta.

Selv om bøndene på Galta mener at det beste alternativet vil være å skyte noen av gjessene i flokken kan Øyvind Nesheim fortelle at antall fellinger går ned, i takt med at bestanden øker.

Statsforvalteren i Rogalnd har utvidet grågåsjakta. Istedenfor at det starter 10. august starter den 20. juli, men ifølge Vegard Ankarstrand må det mer til for å håndtere problemet.

– Det er knapt nok noen igjen når den ordinære jakta starter 10. august. De er smarte og vet at jakta starter tidlig, derfor begynner de allerede å flytte seg mot sør. Selv om jakta er hovedløsningen for å få ned bestanden, håper vi at den nye forvaltningsplanen vil avdekke nye og mer effektive metoder får å håndtere overpopulasjon av grågås, sier Ankarstrand.

Hva er løsningen?

Ifølge bøndene vil løsningen være å skyte mer gjess, gjerne ved å starte jakta tidligere når de først kommer til Galta i januar. Ankarstrand fra kommunen mener også det vil være et alternativ, i tillegg til i starte med eggpunktering.

– Noe må i hvert fall gjøres uten at det går utover det andre fuglelivet her. Forvaltningsplanen vil komme i løpet av høsten og da vil vi ha et bedre kunnskapsgrunnlag for hvilke tiltak som vil være mest effektive, sier Ankarstrand.

– Grågåsa er et stort problem, og det kan ikke understrekes nok. Den er en såkalt klimavinner, som betyr at den er svært tilpasningsdyktig og trives godt i områder med dyrket mark. Dette er altså ikke noe bøndene overdriver, legger han til.