|

Under Tomatfestivalen finn du han litt overalt. Saman med ungane for å laga mat eller på scena.,

Frode Selvaag siglar i medvind for tida. Aldri før i Ryfylkekokken si historie har han gjort det betre enn no. Fyrste halvdel av 2019 var all time high for selskapet hans. I tillegg vann han den gjeve Ingridprisen under årets Gladmatfestival. Og ikkje nok med det. Kona Cathrine jobba saman med festivalsjef Maren Skjelde fram tidenes beste og største Gladmatfestival med meir enn 250 000 besøkande og 156 utstillarar.

- Det kjennes sjølvsagt godt å lukkast med det ein held på med, det er jo ei stadfesting på at ein er på rett veg. Eg er stolt av Ingridprisen og er stolt av Cathrine, men er og audmjuk. Me er heldige og privilegerte som får jobba med det me likar aller best og brenn for, fortel Frode.

Og det var nettopp det brennande engasjementet for det han held på med som førte han heilt til topps i konkurransen om årets Ingridpris. Prisen som blir delt ut kvart år på Gladmat, er ikkje uventa kalla opp etter alle kokkars «matmor», Ingrid Espelid Hovig. Årets pris er på 30 000 kroner og skal gi prisvinnaren moglegheit til vidare utvikling og arbeid med kokkefaget.

Alle som kjenner Frode veit at han vier store deler av tida si på å spreia kunnskap om mat og matkultur blant born og unge. Gjennom verksemda Læringsverkstedet og Norsk Smaksskule reiser han rundt til skular og barnehagar i heile landet.

- Dette er ein kjempekjekk, og ikkje minst ein viktig jobb. Me må syta for at dei unge som veks opp får læra om norske mattradisjonar, gode råvarer, og korleis me tek vare på desse. Tenk kor fattige me blir utan denne kunnskapen, og kor mange gode smakar og matopplevingar ein går glipp av.

Ein av grunnane til at Frode kan via såpass mykje tid til denne oppgåva er at staben på Landahuset er styrka.

- Ja, det stemmer. I februar var me heldige og fekk knyta til oss ein ny kokk. Yannis er opphavleg grekar, men bur på Sjernarøy. Han har teke over mange av mine oppgåver her på huset og gjer at eg kan bruka tida mi på andre ting. Det funkar perfekt.

«- Prisen blir delt ut til fagpersoner med gode formidlingsevner og som har fokus på å fremme det norske kjøkken, og de norske råvarene. Og ikke minst har han et stort hjerte til barna

», sa blant anna fylkesordførar Solveig Ege Tengesdal då ho dela ut prisen,-

Midt i di gata dette?

- Ja, det er det. Og dette arbeidet skal eg halda fram med. Det er så inspirerande å sjå at ressursane eg og mange andre legg ned i dette arbeidet verkar. I fleire barnehagar dyrkar dei no sine eigne bær og grønsaker, dei til og med komposterer matavfallet. Eg er imponert over korleis born tek til seg kunnskap, og kor ivrige dei er på å læra. Og det er stadfestinga på det nyttar. Det gir meg inspirasjonen eg treng for å fortsetta. Det er nok mange vaksne og som kunne hadde hatt eit og anna å læra av desse borna.

«- Frode Selvaag sprer matkunnskap, matglede, matopplevelser, fremmer norsk matkultur og råvarer i inn- og utland. Han har en enorm formidlingsevne, og matkunnskapen er svært sterk

»,

- Det er jo sjølvsagt svært smigrande å høyra slikt om seg sjølv, men det er jo desse tinga eg jobbar med kvar dag, og som nærmast har blitt eit kall i livet mitt. Å kommunisera med mat er ein god ting. Alle veit at mat spelar ei sentral rolle for utvikling og vekst av kroppen, men det er ikkje det same kva for mat ein et. Tenk kor heldige me er som bur i Ryfylke, i sjølve spiskammerset i matfylket Rogaland. Me kan meska oss med friske, reine og supersunne råvarer store deler av året. Det er ikkje alle forunnt. Matindustrien i mange land toler ikkje samanlikning med den norske. Eg er difor ein stolt ambassadør av norske og lokale råvarer når eg er ute på jobbreiser i den store verda.

,-

Kva betyr Ingridprisen for deg?

- Den gir energi og er ein skikkeleg boost i forhold til å fortsetta arbeidet, samtidig som det er ei anerkjenning på arbeidet som allereie er gjort. No må eg leva opp til, og innfri forventingane som ligg til grunn for prisen, og i det ligg det mange forpliktingar. Eg kjem heilt sikkert ikkje til å kvila på laurbæra. På mange måtar er det no arbeidet verkeleg byrjar, avsluttar Frode.

Oddbjørg M. Måland