Myndighetene vil elektrifisere hurtigbåtene i Ryfylke ved neste anbudsrunde for å spare miljøet for CO2-utslipp og Nox-forurensing. Samtidig foreslår de å sette inn mindre båter. Dette sier meg at de samme myndigheten ikke evner å ha 2 tanker i hodet på en gang. Dette fordi elektrifisering betyr betydelig tyngre båter pga. veldig store batteripakker, eller så må de ha hurtigladere nærmest på hver kai.,
Et lite eksempel: En hurtigbåt på f.eks. Helgøyglimt sin størrelse tar ca 100 passasjerer. Den er utstyrt med 2 dieselmotorer med tilhørende gir som veier til sammen ca. 4 tonn. I tillegg har den bunkers som med full tank veier ca. 3 tonn. Det vil si at når denne båten er fullastet av passasjerer og maskineri skal båten bære ca. 15 tonn + egenvekten i skroget. Skal denne båten kunne gå en tur fra Stavanger til Sauda, krever dette en batteripakke på ca. 40 tonn dersom den ikke skal lade underveis. Men hvor skal den lade? I dag er det ikke kapasitet i el-kablene til gamle Finnøy kommune til mer strøm og energi begynner nå å bli en brems for videre bedriftsutvikling i gamle Finnøy kommune. Slik jeg har forstått utbygningsplanene for mer energi til vårt område, er ikke dette på plass før om 8 – 10 år. En ladestasjon for hurtiglading av en hurtigbåt vil kreve alene minst like mye strøm som dagens større gartnerier på Finnøy.
Det er da jeg spør om realismen i dagdrømmeriet og fullelektriske hurtigbåter (som i grunnen ikke kommer til å ha stort større toppfart enn Fjorddrott hadde da den var ny i 1937). Hurtigbåter med elektrisk energikilde vil med dagens batteriteknologi måtte bli på størrelse med Rygerelektra for å bære med seg nødvendig energi. Samtidig må det investeres i nye energiforsyning og ladestasjoner i flere 100-millioners klassen. Og redusert fart betyr at seilingstiden mellom Stavanger og Sauda vil øke med bortimot en time. Fremskritt? Kostnadene til elektrifisering av hurtigbåtrutene i Ryfylke kan drifte fylkeskommunens kostnader til fortsatt drift i veldig mange år fremover.
Moderne båtmotorer som oppfyller IMO kravene til Tier III reduserer NOx-utslippene (partikkelutslipp) med mer enn 70%, og CO2-utslippene reduseres med opptil 90 % dersom en bruker HVO-diesel (biodiesel).
Det er ikke hurtigbåtene i Ryfylke som drar opp forurensingen pr transportert personkilometer, men slik myndighetene nå synes å mene er det Ryfylkes befolkning som må ta den absolutt største belastningen og som ligger an til å måtte ta den største reduksjonen av et kollektivt tilbud også, samtidig som Stavangers nærområder får bedre og bedre tilbud
Hvor blir det av fagre «bryllupsløfter» om å satse på Stavangers beilere? Var det bare medgiften i form av store inntekter fra havbruk og landbruk, samt store arealer å fordele byens luftforurensning på, slik at gjennomsnittet ble lavt nok, som var drivkraften? Det er mange som nå snakker om brutte ekteskapsløfter og grunnlag for skilsmisse nå.
Thomas Nesheim