Viktige enkeltpersoner ga Finnøy I.L. sjel

Uten det gode kameratskapet, offerviljen og ildsjelene ville nok Finnøy I.L. eksistert, men laget ville ikke vært en klubb med sjel, skriver Tore Ladstein i dette siste innlegget om sin karriere som fotballspiller for Finnøy.

Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over tre år gammel

Av Tore Ladstein,

FINNØY:

De neste to årene overtok Øystein Bjørnsen i to år, sammen med Jens Laugaland i et år, treneransvaret. Da gikk det bedre. Selv var jeg blitt noe tilårskommen, og fant meg gjerne ikke i hva som helst, spesielt ikke fra dommere. Under en kamp i Sandnes var den sortkledde «helt vekke», så i protest gikk jeg av banen. Etter kampen spurte Harald Ruud hvor dommeren var fra. Rennesøy, svarte han, hvorpå Harald sa: Ja, det konne eg pinadø se. Rødt kort!,

Når vi først er inne på dommere. Jeg fikk noen gule kort for kjeftbruk, helst, men aldri rødt. Under en kamp mot Helleland, hvor det alltid var harde tak, fikk jeg en albu i magen. Jeg mistet styringen, hoppet på hellelandspilleren og hev han i bakken. Holdt han nede og sa sikkert noen velvalgte ord. Dommeren stod 5 meter borte og gjorde ingen ting – en god dommer! ( Jeg kjente han litt fra før). Det hører også med til historien at denne spilleren ble byttet ut rett etterpå. Da var den interne kampen vunnet. Under samme kampen, som var en av de første til Tor Øyvind Skeiseid, ble han ganske hardt taklet. Dette likte ikke Reidar Olsen, så han passet på og fikk taklet vedkommende slik at han forsvant inni brenneneslene mellom banen og veien. Det var det siste vi så og hørte til han. Kampen på toppen er hard! Det må og sies at Tor Øyvind tok godt igjen selv senere i karrieren.

Jeg la opp etter 91-sesongen. Spilte 3 kamper etter dette, den siste var i 94 mot Randaberg 2. Erik Rørtveit hadde klart å skrape sammen nok folk, så vidt. Randaberg tok tidlig ledelsen 2-0, men vi fattet håp da Reidar Olsen, på viste det seg, vår eneste sjanse i kampen, reduserte til 1-2. Denne, siste kampen, endte også med det største tapet, 1-15.

Klubbens sjel

Det jeg husker best fra denne tiden er det gode kameratskapet, og det, spesielt spillere som Per Sigve og Jon Asgaut, ofret for å være med. Videre ildsjeler som Asgaut Nordbø, Harald Milje, Sverre Jan Reilstad og Frank Ingebrethsen. Uten disse hadde gjerne Finnøy I.L. eksistert, men ikke vært en klubb med sjel.

Administrativt deltok jeg mye, spesielt på 80-tallet. Var fotballformann en god del år, og som nevnt også trener og oppmann. Vi fikk satt i gang salg av målaksjer og ga ut program til hver hjemmekamp. Dette for å finansiere driften, spesielt treningsreisene fra byen var mange og dyre. Annonsene til programmene samlet vi inn ved personlige besøk rundt om, spesielt i Stavanger. Besøkte bedrifter  med tilknytning til Finnøy. Jeg jobbet i Agro på denne tiden, her var et eget hustrykkeri, hvor trykkerimester Gunnar Løland hjalp meg med redigering og trykking. Deretter var det å sende programmene med slakteribilen til Finnøy, stor takk til Oddmund Hesby, og få de sendt ut i posten. Her må spesielt Gunn Flesjå takkes.

I tillegg må nevnes det gode samarbeidet jeg hadde med formannen i idrettslaget, her fortjener Frank stor takk. Alltid behjelpelig og villig til å høre på det jeg kom med. Internt i fotballgruppen, her gjorde Marit og Erik en uvurderlig jobb.

Jeg var lite engasjert i Finnøyfotballen fra 94 til jeg flyttet til Finnøy i 2003. Spilte noen «oppvisningskamper», det var det hele. I 94 spilte laget fra 78 mot «dagens lag». Vi gamle tapte bare 3-5. Jeg scoret til og med et mål i denne kampen etter et nydelig innlegg fra Svein Kåre.

Videre spilte vi en kamp mellom to Finnøy-lag under baneåpningen på midten av 90-tallet. Etter Reidars bortgang i 2002, spilte vi en minnekamp mot Riska, Reidar sitt andre lag. Og sist, men ikke minst, en kamp mot Viking old stars i 2005 hvor Svein Inge Thime og Kåre Lindboe var dommere. Kampen endte uavgjort, mens vi vant på straffer. Dommerne var nok litt partiske for oss.

I 2003 startet vi old-boys treningen i bingen på sentralskolen. Da kunstgressbanen kom på Leikvoll i 2006, flyttet vi opp dit, hvor vi har vært siden. Fremmøtet til denne treningen hver onsdag har vært svært varierende. Fra den spede start med 4-6 mann, til over 30 menn/kvinner på det meste. Vi sliter litt med fremmøtet for tiden, så møt opp!

Jeg hadde min siste administrative oppgave i idrettslaget i 2005, som fotballformann. Dette året var laget 60 år, vi hadde stor feiring på idrettshuset. Gnisten var vekke, så jeg ga meg etter dette året.

Vant 110 kamper, tapte 109

Den beste spilleren jeg har spilt sammen med på Finnøy, er uten tvil Reidar Olsen. Både som spiss og forsvarspiller var han noe for seg selv. Målene han scoret var mange, noen også veldig spesielle. Det kan og nevnes at han i 1981 – 1982 fikk forespørsel fra Bryne, som da var i toppdivisjonen. Reidar sa nei takk, hadde det enda vært Viking!! En annen målscorer som må nevnes, han hadde stor fart og var veldig treffsikker, er Henning Ruud. Det største naturtalentet, en som ikke trente mest, var Håkon Austbø. Han var alltid god. To andre som må nevnes, Kjell Arne Hebnes og Jostein, Kroksleiven, Breivik. Veldig gode og store talenter begge to.

Vanskeligst å ta ballen fra under trening var Eldar Vatnaland. Ikke bare var han en veldig god trener, han kunne også spille fotball, juniornorgesmester med Viking som han er. Jeg kommer her ikke utenom Finnøys ivrigste tilskuer, Edvin Olsen. Fra slutten av 70-årene og fremover var han på de fleste treninger og kamper på Leikvoll. Veldig inspirerende for oss spillere.

Totalt spilte jeg 254 seriekamper for Finnøy gjennom 25 sesonger, og scoret 2 mål. Av disse vant vi 110 kamper, spilte 35 uavgjort mens vi tapte 109. Vi scoret 664 mål, og slapp inn 626.

Karrieren i Finnøy endte med 385 kamper inkludert privatkamper, cupkamper og B-lags kamper. Jeg scoret 15 mål, og vi vant 164 av kampene, 47 uavgjort og 174 tap. Målscore: 1021 for, 1025 mot.

Publisert: