Aske fikk fagbrev etter å ha kjørt kylling og oljeutstyr i læretiden. Nå har han ansvaret for en av de fem dyrebilene til Rennesøy Trafikk , og er denne dagen på vei for å hente noen kalver i nærheten av Ålgård.

- Selv om jeg kjører lokalt, havner jeg jo over alt i hele fylket. Jeg får sett mange steder jeg aldri ville funnet på å oppsøke hvis ikke det var for denne jobben, sier han og forteller om oppveksten i lag med dyrene på onkelens gård.

Han har lært seg psykologien før møtet med de største oksene.

- Man må bare gå rett på og ikke vise at man er redd. Det merker de, sier han.

Vel vitende om at selv stille og rolige dyr utgjør en fare bare på grunn av vekten. Det gjelder å ha en fluktvei klar til enhver tid. Et velrettet spark fra ei ku er ikke noe han ønsker å oppleve. Den største oksen som er sendt til slakt i Egersund veide ifølge Jan Henrik over 1200 kg.

- Jeg hadde ei ku som klikket en gang. De sprang rett ombord da jeg hentet dem, men under lossing av det fremste rommet bråsnudde den ene kua og skulle ta meg. Det skjedde fort. Jeg klarte å komme meg på andre siden av midtstolpen da hun kom mot meg, så jeg kom meg ut. Hun sto inne i bilen og gravde med forfoten, sånn som de gjør på film, forteller Jan Henrik.

I 2017 omsatte Rennesøy Trafikk for rundt 70 millioner kroner, mens tallet for 2018 er rundt 140 millioner. Norges Lastebileierforbund kåret Rennesøy Trafikk AS til årets transportør 2018, en presisjetung pris i ei tøff næring.

- Kva med 2019?

- Vi legger ikke opp til vekst i år. Vi skal konsentrere oss om å optimalisere driften og holde stø kurs framover, seier daglig leder, Egil Torgersen.

Rennesøy Trafikk er en 80 år gammel familiebedrift med stolte tradisjoner og selskapet har hatt litt av en reise de siste årene. Torgersen overtok i 2011 et selskap med 30 millioner kroner i omsetning. Ikke lenge etter kjøpte selskapet opp Rørheim Transport og overtok året etter en stor kontrakt på kyllingtransport. Totalt ble det nesten en dobling av omsetningen på et par år. I fjor høst bestod bedriften av 45 ansatte og 40 lastebiler. Men det stoppet ikke der.

- Sist nyttår overtok vi også plukkingen av kylling, som foregår både manuelt og maskinelt. Plukking og lasting av kylling er så integrert i hverandre at vi ble utfordret til å ta hånd om hele prosessen. I dag er ti vogntog sysselsatt på innhenting av kylling til slakteriet for Den Stolte Hane og Nortura på Jæren, forteller Torgersen.

For sjåførene på disse bilene er det stort sett nattskift som gjelder. Jim Arild Håvarstein deler bil med faren Jan Egil. De kjører annenhver uke og den som ikke kjører, driver gården hjemme på Rennesøy. Der har de kyr og sau, i tillegg til 36 000 kyllinger, selvsagt. De to sjåførene har god trening i å snu døgnet.

- Slakteriet starter opp klokken 04.00 hver morgen. Da skal det stå fire vogntog klare til lossing utenfor portene, forklarer Jim Arild.

Kapasiteten på slakteriet er et vogntog i timen, eller 100 000 kyllinger i døgnet.

Hvert vogntog laster rundt 7500 kyllinger når de er ute på gårdene. Sjåførenes oppgave er å levere de tomme burene inne i driftsbygningen og laste de fulle burene tilbake på bilen. En operasjon som tar en times tid. En egen plukkemaskin på 12 meter gjør grovarbeidet med å fylle burene med kylling.

- Fem plukkere gjør samme jobben, men maskinen trenger ikke pause, forklarer Jim Arild mens vi er med ham en tur grytidlig en morgen. Bøndene mottar kyllingene når de er en dag gamle og etter rundt 33 dager er de slakteklare.

Hjemme hos familien Håvarstein, som har 36 000 kylling, går det med sju tonn fôr og 12 tusen liter vann i døgnet på slutten.

- Det er sårbar transport, dette. Temperatur og tung stillestående luft er ikke bra. Derfor åpner vi skapsidene så snart vi stanser bilen. Vi prøver å rulle hele tiden på vei til slakteriet. Er det tunnelarbeid, får vi som regel lov til å kjøre gjennom utenom kolonnetidene, sier han.

Veksten til Rennesøy Trafikk har medført en økning fra rundt 50 til over 100 ansatte og mer enn dobling av bilparken ligger det an til en helt ny hverdag for bedriften med hovedkontor på Mosterøy. Egil Torgersen har i tillegg fått mange nye fjes å forholde seg til.

- Det viktigste er at de ansatte er med i prosessen der vi skal kaste mange baller opp i luften og få landet de på best mulig måte. Det vi gjør i dag, skal vi ikke gjøre fordi vi gjorde det i går, men fordi det er det beste valget.

Størstedelen av Østerhus Transport sine biler betjente lokale bedrifter i Ryfylke, mens Rennesøy Trafikk er mer landbruksrelatert i sin lokaltransport. De leverer kraftfôr og frakter dyrene til slakteriet.

- Hovedtyngden av vår aktivitet foregår likevel andre steder enn i hjemkommunen. Vi har også mange biler som kjører direkte for, og blir styrt av våre kunder, i motsetning til Østerhus som har kjøreledere som sorterer oppdragene som kommer inn.

Sjåførene i selskapet har en snittansiennitet på 12 år. Det legger grunnlaget for suksessen.

- Med tanke på den store økningen i antall ansatte de siste årene, er et snitt på 12 år et veldig bra tall. Det forteller meg at vi gjør mye riktig. Sykefraværet har lagt på en prosent i mange år, forteller Torgersen med dårlig skjult stolthet.

Det er små ting som skiller suksess og fiasko i transportbransjen. Marginene er lave også her på Rennesøy.

- Vi må alle være påskrudde til enhver tid. Rette holdninger er viktig. Slagordet vårt sier mye. Vi skal oppføre oss skikkelig overfor hverandre og kundene våre. Og vi forventer at våre sjåfører trekker opp snittet i bransjen. Vi forventer for eksempel at de tar ting med den det gjelder, fremfor å publisere det på sosiale medier, hvis det skjer noe ute på veien.

Vi skal kort og godt fremsnakke hverandre og ha det kjekt på jobb!