Slkik ser døpefonten ut etter transporten. (Foto: Stavanger kommune)

Det har i etterkant ikke vært mulig å fastlå om det var teknisk eller svikt på rutiner som var årsaken. Prosjektet har jobbet med å på best mulig måte kartlegge skadeomfanget og fremgangsmåte for videre håndtering, basert på døpefontens sårbarhet og dens uvurderlige verdi som kulturminne.

Døpefonten er trolig fra den tiden da det gotiske koret ble bygd, altså slutten av 1200-tallet. Skadene består primært av sprekker i døpefontets skål.

- Etter en første vurdering går vi ut fra at skadene kan repareres slik at døpefonten vil kunne komme tilbake til domkirken, sier prosjektleder Britta Goldberg.

Det var, i utgangspunktet, planlagt å stille ut og restaurere døpefonten på Arkeologisk museum mens kirken er stengt. All demontering, flytting og transport av kirkens inventar er forbundet med en viss risiko. Når det likevel oppstår behov for å flytte på inventar, blir prosessene nøye vurdert av prosjektledelsen selv og av entrepenøren som blir gitt oppdraget. Behovet må begrunnes og løsningene beskrives i detalj i søknader til Riksantikvaren.

Flytteprosessen var planlagt av AM-UiS og godkjent av Riksantikvaren på forhånd. Transport ut av kirken og fram til Arkeologisk museum gikk som planlagt, gjennomført av AM-UiS sine ansatte.

- Skaden oppsto ved at døpefonten tippet da den skulle senkes ned fra transportbilen ved ankomst med Arkeologisk museum. AM-UiS brakte da døpefonten i sikkerhet og varslet prosjektledelsen, opplyser Goldberg.

Døpefonten ble ganske umiddelbart undersøkt av Eva Stavsøien, steinhuggermester ved Nidaros domkirkes restaureringsverksted, nasjonalt kompetansesenter for bevaring og restaurering av verneverdige bygninger i stein. Hun beskriver skadebildet som en blanding av gamle og nye brudd i en komplisert steinstruktur. En rekke tidligere reparasjoner inngår også i bildet. Hun har utarbeidet et foreløpig forslag til utbedringstiltak men foreslår først og fremst en nøyaktig dokumentasjon og undersøkelse av skålen.

Restaureringsprosjektet setter ned en egen, særlig kompetent, internasjonalt sammensatt arbeidsgruppe med ansvar for å håndtere problemets kompleksitet på best mulig måte.