HAVBRUK:
Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) er et tverrpolitisk nettverk som har 70 medlemskommuner, spredt langs kysten fra Nordkapp i nord til Farsund i sør. Våre medlemmer er vertskap for to tredjedeler av all oppdrettsproduksjon i Norge.,
Bærekraftig utvikling av naturbaserte næringer, som lakseoppdrett, er særlig avhengig av tilrettelegging og aksept i mange perifere lokalsamfunn og vertskommunene på kysten. Ønsket vekst, som har stor nasjonal oppmerksomhet og prioritet, innebærer et gjensidig behov for å redusere sårbarheten og sikre mer attraktive og velfungerende bo- og arbeidsregioner langs kysten.
Forslaget som ble lagt frem fra den avgåtte regjeringen innebar å redusere skatten på arbeidende kapital fra 55 til 50 prosent. Dette vil gi en lettelse for alle bedriftseiere som har "formuen" knyttet til alt fra fiskebåter, merder, industrilokaler og annet. Samtidig ble det lagt frem forslag om å oppheve dagens praksis der fiskeri- og havbrukstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget.
For havbruksbedriftene er det påpekt at omsetningsverdien fra siste auksjonsrunde skal legges til grunn.
I budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV støttes forslaget om å likestille oppdretts-konsesjoner gitt før og etter 1998. Samtidig har formueskatten generelt blitt skjerpet. Skattesatsen øker til 0,95 prosent på formuer over 17 millioner og til 1,1 prosent på formuer over 20 millioner. Videre blir verdisettingen på aksjer øka fra 50-75 prosent, og skattesatsen på utbytte blir økt.
Økt skattetrykk
NFKK mener at endringen om verdisetting av tillatelser vil øke skattetrykket dramatisk for eierne til små og lokalt, norskeide havbruksselskap. Økt skattetrykk på eierne vil igjen kunne føre til svekket konkurranseevne til bedriftene. Disse bedriftene er svært viktig for sine lokalsamfunn fordi de i stor grad har investert i, og bygget opp underliggende selskap som produserer smolt, lokale brønnbåtrederier, slakting og lokal videreforedling.
For store deler av kysten er derfor disse lokalforankrede selskapene selve grunnstammen i bosetting og bolyst. Det påstås at den foreslåtte endringen vil favorisere de store børsnoterte selskapene med utenlandske- og andre eiere som ikke betaler formuesskatt. Dette fordi børsnoterte selskap med utenlandske eiere som ikke betaler formuesskatt vil ha en konkurransefordel, som gir dem høyere avkastning enn lokale norskeide selskap, som derved på sikt vil kunne presses til å selge til disse børsnoterte selskapene.
Den foreslåtte endringen kommer på en tid hvor lønnsomheten i næringen er svekket med økte produksjonskostnader, og innføring av andre særskatter (som vi i NFKK har kjempet frem).
Det er på ingen måte gitt at verdien på en konsesjon er lik verdiene på den andre, ref. ulike budstørrelser, alt etter geografisk tilhørighet, eller m.a.o. produksjonsområde. Herav må det også,understrekes risikoen for fallende verdi ift. sist kjente auksjonsrunde som følge av nedtrekk i produksjonsrettighetene, jf. rød sone.
Må utredes nærmere
Oppdrettskonsesjoner er å betrakte som immaterielle eiendeler eller immaterielle rettigheter. Slike finnes det mange andre typer av innen næringslivet og på private hender. Ofte kan det også knyttes store merverdier til dette, uten at det er bokført og/eller blir skattlagt. Dersom man nå skal innføre et nytt og eget prinsipp for oppdrettskonsesjoner, så må det primært skje samtidig med at andre immaterielle verdier underlegges samme behandling.
Sekundært må grunnlaget for dette avklares, før man iverksetter et nytt og eget prinsipp for oppdrettskonsesjoner.
Det er også slik at det finnes store og såkalte skjulte formuesverdier knyttet til materielle eiendeler. Særlig finner vi dette knyttet til eiendommer i sentrale strøk. Og dette er verdier som først og fremst skyldes samfunnets utbygging av infrastruktur og tjenester, men som likevel ikke fører til særskilt skattlegging. Hva bør i så fall gjøres i forhold til det? Og det er vel ikke slik at en eiendom som omsettes «på beste vestkant», og som dermed synliggjør slike skjulte formuesverdier, derav fører til at naboeiendommens skattbare formuesverdi blir skrudd opp?
Oppdrettskonsesjoner skaper store eksportverdier og mange arbeidsplasser. Det kan i liten grad sies å være tilfelle for mange av de heldige som besitter svært verdifulle eiendommer i sentrale strøk. Også dette må tale for mer likebehandling, og det bør skje før man iverksetter de foreslåtte endringer for oppdrettskonsesjoner.
I dag utstedes det gratis oppdrettskonsesjoner for det som skal etableres og drives som landbasert. Hvor riktig er det å videreføre det, når man nå fremmer en så vidt drastisk endring knyttet til oppdrettsanlegg på sjøen? Videre; hvor riktig blir det når heller ikke produksjonsavgiften er innført for slike konsesjoner?
Og hva vil skje ifm. med offshore-basert oppdrett? Dette er spørsmål som prinsipielt må avklares før dette forslaget gjennomføres. I Hurdalsplattformen påpekes nettopp viktigheten av havbruksnæringen innen både matproduksjon verdiskaping, og det skrives: «Regjeringen vil legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter.» Det gjøres også et poeng av at det skal stimuleres til innovasjon, nye produksjonsformer og bruk av ny teknologi for å sikre økt bærekraft.
Hele forslaget om ny verdifastsettelse på oppdrettskonsesjoner, beheftes med mye usikkerhet om konsekvenser og likebehandling. Dermed må dette utredes nærmere, heter det i brevet, som er underskrevet av 70 ordførere i kystkommuner.