2. februar var Verdens våtmarksdag, og temaet i år er restaurering

Hvert år markeres opprettelsen av Ramsarkonvensjonen ved å feire Verdens våtmarksdag.

Publisert: Publisert:
Milciades Dominguez demmer opp ei av dreneringsgrøftene i sumpområdet i Lundarsøyla på Kyrkjøy.

Det knyttes et tema til markeringen, og i år er temaet restaurering. Noe som er veldig aktuelt da FN allerede har utpekt 2021 – 2030 til tiåret for restaurering. Men hva er egentlig Ramsarkonvensjonen, våtmark og restaurering?

Ramsarkonvensjonen om verdens våtmarker ble vedtatt 2. februar 1971, og Norge var en av de første landene som ratifiserte den. Konvensjonen er en global avtale for å ta vare på våtmarker, spesielt som leveområde for flora og fauna, men også som en viktig naturressurs for oss mennesker. Våtmarker omfatter blant annet innsjøer og elver, fuktenger, myrer, strandsoner og grunne sjøområder. 

Konvensjonen har en liste over internasjonalt viktige våtmarksområder, Ramsarområder, som landene forplikter seg til å ta spesielt godt vare på. I Norge har vi 63 områder på Ramsarlisten, og to av de er her i Rogaland: Jæren våtmarkssystem som består av 22 delområder og Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde med Kjørholmane naturreservat.

Målet for arbeidet under Ramsarkonvensjonen er: "Å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og internasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvikling i hele verden".

Hvert år markeres opprettelsen av Ramsarkonvensjonen ved å feire Verdens våtmarksdag.

Restaurering på Kyrkjøy

Her i Rogaland har vi blant annet restaurert deler av Lundarsøyla naturreservat på Kyrkjøy i Stavanger kommune. Prosjektet går ut på å restaurere en stor svartoreskog.

Skogen ble grøfta for å bruke arealet til oppdyrking, noe som har ført til uttørking. Dette endrer skogens karakter ved at andre trær, som ask og platanlønn, etableres, og artene som trives i våte miljøer fortrenges og forsvinner.

For å gjenopprette den naturlige tilstanden med høy kontinuerlig vannstand, ble grøftene tettet. Videre for å stimulere til raskere reetablering av stedegen vegetasjon ble det lagt naturlig vegetasjon på pluggene.

Vi fortsetter å jobbe for å bevare og restaurere våtmarksområder i Rogaland. Det kan være ved å bekjempe fremmede arter, tette grøfter og å inkludere naturbaserte løsninger for klimatilpasninger inn i prosjekter.

I år, 2023, skal vi bruke ressurser på å planlegge og prosjektere nye restaureringsprosjekt for våtmark som vi kan ta tak i, enten det er innenfor verneområder eller om det er mindre kjente, men viktige våtmarksområder.