Det er i stunder som dette jeg er glad for at jeg har ytringsfrihet. Ikke fordi jeg ønsker oppmerksomhet, men fordi jeg ønsker rettferdighet. Jeg ønsker gjerne å drøfte noen synspunkter i saken om naustet til Jan Kristian Bokn (81) på Sør-Bokn, og håper dere også klarer å se saken i et annet lys enn dere har gjort til nå.,
Jan har i underkant av 100 sauer som skal ut på beite hver sommer. Disse sauene beiter på Sør-Bokn, på Teistholmen og på Byre. Gårdsbruket hans ligger spredt på sju øyer, holmer og skjær – noe som betyr at han er avhengig av å ha båt for å drive forsvarlig drift, og ikke minst for at det skal være mulig og holde kulturlandskapet ved like.
Det har nå blitt reist et naust. Et naust på bondens egen tomt. Naustet er bygget opp på gamle tufter. Tufter som det tidligere har stått naust på. Dette naustet ble bygget med byggetillatelse, hvor dere i første omgang ikke så noen vesentlige merknader i saken. Ettersom arbeidet på naustet ble påbegynt noen måneder for sent, forstår jeg at en ny søknad måtte sendes inn. Svaret på denne søknaden var at det ble gitt ny byggetillatelse fra Finnøy kommune.
Så kom klagen fra en hyttenabo. En hyttenabo som arvet ei hytte fra en avdød onkel. En hyttenabo bosatt i et annet fylke. En hyttenabo som er sur. Sur for at bryggen han har brukt ikke tilhører hans tomt. Det har seg nemlig slik, at denne hyttenaboen som sendte inn denne klagen, er en hyttenabo som ønsker å gjøre det surt for Jan. Når man leser den 70 siders lange klagen som har blitt sendt til flere offentlige etater av overnevnte, som inneholder bilder fra steder på Jan sin gård, og krenkende beskrivelser av bonden og hans drift kan man jo tenke seg at dette har pågått over lang tid. Jeg vil derfor argumentere at hensikten med klagen kun er for å finne noe å ta Jan på. Denne hyttenaboen ønsker fremdeles denne bryggen, og holder per dags dato på å prøve å overtale andre om at det er hans eiendom – enda det både er vitner og tomtegrenser som sier annerledes.
Hytteturismen i Ryfylke er viktig for Rogaland. Sør-Bokn har rundt 10 hytter spredt rundt på øya, og mange flere som hører til på øyene og holmene rundt. Men dere må ikke glemme at Sør-Bokn har også fastboende. Det er mennesker som bor og jobber på øya 365 dager i året. Jan er en av disse. Ikke bare er han en fastboende, men han er også en bonde. Han er
selvstendig næringsrivende, i et allsidig yrke. Et yrke som er en livsstil. Han er flere år over grensa for å gå av med pensjon, og hvis det ikke viser dedikasjon så vet ikke jeg.
Jeg har forståelse for at kommunesammenslåingen mellom Finnøy kommune og Stavanger kommune har gjort denne saken mer komplisert. Finnøy kommune har i alle år gjort ting på sin måte. Deres måte er annerledes enn Stavanger kommune sin måte. Det har nok vært krevende å rette opp i enkeltsaker. Det har nok vært krevende å få alt på plass, og ting tar tid – men;
Kjære Stavanger kommune, tidligere i år ble det søkt på ny. Søknaden kom inn med forbehold om at dere tok Fylkesmannens ord i betraktning. Fylkesmannen gjorde nemlig søknaden om til et avslag høsten 2019 på grunnlag at søknaden Finnøy kommune hadde godkjent, ble godkjent på feil grunnlag. Søknaden som Finnøy kommune mente skulle bli behandlet som dispensasjoner, skulle selvsagt blitt behandlet i samsvar med LNF-formålet. Det er deres jobb å se til at saken holder standarden den skal, og når den gjør det er det ufattelig at dere faktisk velger å ikke bare avslå, men også ilegge et rivningskrav med tvangsmulkt. Dere skal jobbe sammen med Fylkesmannen, ikke mot dem. Stemmer ikke det? Hvorfor haster det slik å få naustet revet? Når denne beskjeden kom var den nye kommunen bare 24 dager gammel – hadde dere i det hele tatt hatt tid til å lese gjennom saken? Det er selvfølgelig menneskelig å gjøre feil- men det er medmenneskelig å rette opp i feilene man har gjort.
I avslaget ble det lagt vekt på hensynet til allmennheten og fritidsinteressene. Det ble argumentert med at stedet har betydelige natur og kulturlandskapskvaliteter. I tillegg mente dere at naustet virket privatiserende og øker inntrykket av utbygging og tekniske inngrep i strandsonen. Det virker for meg som om dere glemmer noe. Det virker som om dere glemmer at det har stått naust der helt tilbake til 1800-tallet. Det virker som om dere glemmer at det er flere kilometer med strandlinje rundt øya. Det virker også som om dere glemmer de svære skiltene som varsler strømledning og vannforsyning. Disse skiltene ved nevnte strandsone gjør det faktisk mindre attraktivt for allmennheten – ikke naustet.
At en hytteeiers klage skal gi dette resultatet gir også grunn til undring. Et naust på gamle tufter kan ikke ødelegge for "betydelige natur- og kulturlandskapskvaliteter", - er ikke et naust og det som her skjer en viktig del av kulturen? Hva ville norske sjø- og fjordlandskap vært
uten spor av menneskelig og ikke minst bønders aktiviteter? Hvilke friluftsinteresser skader dette? Her er det snakk om å drive landbruk og næring i god tradisjon og tro, ikke å hindre allmenheten noe som helst.
Kjære Stavanger kommune og Fylkesmannen, stranden er der fremdeles. Om allmennheten ønsker å bade mellom strømledninger og vannforsyninger så skal de få lov til det – men jeg kan informere om at ytterste få føler behovet for å måtte gå ut i vannet akkurat over ledningene. Strekningen med strand strekker seg forresten videre begge veier. Visste dere det? I alle år har det blitt badet fra hele strandsonen det er snakk om, uten et eneste individ som har påpekt at de ønsker å bade akkurat med ledningene i sjøen. Det er lagt steder hvor det er ekstra grunt for små barn, og steder som gradvis blir dypere. Visste dere forresten at nevnte hyttenabo også legger båtene (ja, i flertall) sine her? Jeg vil argumentere at å svømme i deres tau virker mer privatiserende enn å gå forbi et naust for å komme ut i vannet. Naustet blokkerer nemlig ikke tilgangen til vannet, men tauene til båtene er lette å snuble over og henge seg fast i.
Jan Kristian Bokn er 81 år og driver fortsatt aktivt som bonde. For å ha tilsyn til dyrenes mattilgang og ved eventuelle syke dyr på beitene, trenger han tilgang til båt. Ved frakt av dyrene trenger han tilgang til båt. Naustet som sto fra 1800-tallet har alltid blitt brukt til næringsvirksomhet. Naustet som er satt opp nå, er satt opp på akkurat samme grunnlag. Når man er bonde trenger man tilgang med traktor. Naustet ligger til slik at man kan frakte dyr til og fra båt med traktor. Dyr er nemlig tunge, og det er ikke mulig å bære dem for hånd.
Naustet er også oppreist for å klargjøre overtakelsen av neste generasjon. Det er vanskelig å få unge mennesker til å velge å bosette seg på en øy som ikke er landfast. Det er vanskelig å få unge mennesker til å velge et yrke som fører til en livsstilsendring. Norge trenger bonden, nå som aldri før. Sør-Bokn trenger fastboende bønder nå, som aldri før. Hvorfor tar dere beslutninger som fører til at det blir vanskeligere å få gjennomført dette? Ser dere ikke at øyene og holmene vil bli overgrodde dersom det ikke fantes beitedyr?
Kjære Stavanger kommune, jeg vil så gjerne videreføre min families arv. Jeg vil passe på at øyene og holmene ikke gror igjen. Jeg vil passe på dyrene og menneskene rundt meg. Men jeg trenger dere. Jeg trenger at dere ikke gir meg avslag på rettighetene mine. Jeg trenger at dere forstår hvor vanskelig og krevende yrket som bonde er. Det jeg gjør vil være viktig. Jeg vil
sørge for at maten du spiser er av god kvalitet, og at ullen du bruker kommer fra dyr som har det bra. Jeg skjønner at jobben din kan være krevende, og jeg velger å tro at du ønsker å gjøre det som er rett, men i dette tilfellet virker det som om all sunn fornuft forduftet. Jeg trenger at du gjør jobben din, sånn at jeg kan gjør jobben min.
Med vennlig hilsen,
Michelle Bokn