Har funnet spor av at Utstein var en stor markedsplass i vikingtida

Arkeologisk museum kan ha funnet Rogalands første markedsplass fra vikingtida.

Bilen med georadar kjører på Utstein gard.
Publisert: Publisert:

Av Universitetet i Stavanger

Klosterøy er kjent for å være svært rik på kulturminner. Her finner vi blant annet Norges best bevarte middelalderkloster. Arkeologene var derfor ikke overrasket da nye georadarundersøkelser som ble gjennomført i september i fjor ga gode resultater. Funn av flere strukturer som kan tolkes som grophus, samt tre brygge- eller naustfundamenter, gjør at arkeologene tror de er på sporet av en markedsplass.

Tolkningene støttes ytterligere av de mange metalldetektorfunnene som er gjort på Utstein i form av mynter og vektlodd. Slike funn er ofte knyttet til handel. Dersom det stemmer også i dette tilfellet, og tolkningene viser seg å være rett, er dette et funn som er unikt i Rogaland. Funnene er gjort i det fredede kulturmiljøet på Utstein gard, som er i privat eie.

Typisk skandinavisk

Grophus er et hus hvor gulvet er gravd ned under bakkenivå. Slike hus ble brukt flere steder i Europa, men var spesielt vanlig i Skandinavia og på Island.

– I gropene kan man ofte finne restene etter en gulvflate. Det kan også være stolpehull, etter den bærende konstruksjonen, samt ildsted. Byggemåten gjør dem kjølige om sommeren og varme om vinteren. En vanlig tolkning av grophus er at dette er verksted knyttet til håndverk, sier arkeolog Kristoffer Hillesland på Arkeologisk museum ved UiS.

I tillegg har de blant annet funnet mulige spor etter nyoppdagede gravrøyser, kokegroper, dyrkingslag (lag med jord som har oppstått som følge av jordbruk) og bosetningsspor.

Stort forskningsprosjekt

Undersøkelsene ble foretatt i forbindelse med forskningsprosjektet «Maktens havn». Førsteamanuensis Håkon Reiersen på Arkeologisk museum ved UiS er en av lederne for dette forskningsprosjektet. Han har i mange år sett på områdene rundt Utstein kloster som en veldig interessant plass for georadarundersøkelser.

– Vi har fått inn mange metallsøkerfunn fra Utstein de siste årene, inkludert gjenstander knyttet til handel som vektlodd og mynter. Noe av det vi ville undersøke med georadar, var om det kunne finnes ytterligere spor etter handelsvirksomhet. Jeg er derfor ikke overrasket over at resultatene nå peker mot at Utstein virkelig var en handelsplass i vikingtiden og tidlig middelalder, sier Reiersen.

Samarbeid med grunneiere

Undersøkelsene ble utført i samarbeid med grunneierne på Utstein Gard, Inger Lise og Anders Schanche Rettedal. De overtok den historiske gården i 2012, og driver i dag bærekraftig matproduksjon og formidlingsvirksomhet i det fredede kulturmiljøet på Utstein. Grunneierne ser med stor interesse på de arkeologiske funnene på garden.

Ekteparet Inger Lise og Anders Schanche Rettedal under julemarkedet på Utstein før jul i fjor.

– Vi synes det er spennende at det ble gjort funn på vår gård. Vi vet vi bor i et historisk interessant område. Det har vært gårdsdrift her på Utstein i hvert fall siden vikingtiden. Vi har stor interesse og respekt for den historien som vi er en del av, sier Anders Schanche Rettedal.

Hvordan ser grophusene ut?

I georadardataen har arkeologene funnet flere nedgravinger som er klart menneskeskapt. De fremstår som store groper og ligner i størrelse og form på grophus fra vikingtiden som er funnet andre plasser i Norge, som Kaupang i Tønsberg og Bjørkum i Lærdal.

– I løpet av de siste årene har vi sett flotte bilder i nyhetene av store vikingskip og gravhauger som er påvist med georadar, sier arkeolog Hillesland om dataen de hentet inn ved undersøkelsene på Utstein.

– I dette tilfellet er ikke bildene like spektakulære, men resultatene er minst like interessante, fortsetter han.

Sannsynlig markedsplass

Disse gropene, de tre brygge- eller naustfundamentene og flere omkringliggende kokegroper, styrker arkeologenes teori om at det dreier seg om en markedsplass. Ser man resultatene sammen med øvrige kulturminner, gravrøyser og metalldetektorfunn på øya, er arkeologene sannsynligvis på sporet av en markedsplass som fagfolk lenge har trodd fantes på Utstein.

Tolkningene ble utarbeidet av georadargruppen på Arkeologisk museum ved UiS, i samarbeid med Erich Nau fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU).

Videre undersøkelser

– Selv om mye peker i retning av at dette er en markedsplass, kan vi ikke være 100 prosent sikre før vi gjennomfører videre undersøkelser på området for å verifisere funnene. Georadar har vist seg å være et nyttig verktøy for oss, men det kan ikke helt erstatte tradisjonelle utgravningsmetoder, sier arkeolog Grethe Moéll Pedersen på Arkeologisk museum ved UiS.

– Det er foreløpig ingen konkrete planer om ytterligere undersøkelser, men dersom vi får finansiering til dette, vil det på sikt være mulig å sette i gang et forskningsprosjekt i området, gitt at grunneiere er positive til det. Blant annet fordi kunnskapspotensialet vi ser er enormt, sier avdelingsleder ved fornminneavdelingen på Arkeologisk museum ved UiS, Krister Scheie Eilertsen.

Forvalterne av Utstein kloster, som er en del av Museum Stavanger, var også svært positive til prosjektet.

Inviterer publikum

Arkeologene Kristoffer Hillesland og Grethe Moéll Pedersen har vært med på å gjennomføre disse georadarundersøkelsene. De skal holde et foredrag om funnene på Utstein Kloster 3. mars, 2024. I den anledning inviteres publikum som ønsker å vite mer om prosjektet.

Kart som viser Utstein gard:

Publisert: