RENNESØY:
I Randaberg-Rennesøy-prosjektet var det til sammen 230 deltakere på de to folkemøtene om konsesjonssøknaden.,
Lnett setter pris på innspillene og håper mange benytter anledningen til å sende kommentarer til Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, innen høringsfristen, 13. mai 2022.
NVE og Lnett innledet med en presentasjon av konsesjonsprosessen, og hva som er omsøkt. Les presentasjonene fra møtene på Randaberg 5. april og Rennesøy 6. april.
Video fra folkemøtet 5. april er tilgjengelig til 13. mai, høringsfrist for søknaden.
- Alle innspill bidrar til at saken blir bedre belyst. Det er viktig slik at NVE får et godt grunnlag når de skal vurdere konsesjonssøknaden for prosjektet, sier myndighetskontakt Børre Dybesland i Lnett.
Luftledning vs. jord- eller sjøkabel
Flere deltakere spurte hvorfor det ikke er vurdert mer bruk av sjøkabel eller jordkabel. NVE og Lnett må forholde seg til Stortingsmelding nr. 14 (2011-2012) som sier at for nett fra over 22 kV og til og med 132 kV skal luftledning velges som hovedregel.
Dette er nasjonale retningslinjer som gjelder for utbygging av strømnettet i hele landet. Flere deltakere mener at meldingen er for gammel, men det er denne meldingen NVE, og alle nettselskaper, må forholde seg til.
Kostnader og naturinngrep skal utredes og vurderes. Kabel kan gi utfordringer ved forsyningssikkerheten. Det er relativt små forskjeller i feilsannsynlighet, men det tar lengre tid å reparere sjøkabel og jordkabel enn luftledning. Selv om kabel er et lite synlig inngrep når det er ferdig bygget, kan kabling medføre konsekvenser for natur- og kulturminneverdier avhengig av områdene traseen går gjennom. Det er også andre tiltak som kan brukes for å ta vare på lokalsamfunn og naturmangfold som er rimeligere enn kabel, blant annet trasejusteringer og fugleavviser.
I begge møtene utdypet NVE hvilke generelle hensyn man bruker til å vurdere kabel. Det er samme regler som gjelder i hele Norge, og det er noen unntak der NVE kan vurdere kabel dersom nettselskapet har søkt konsesjon om dette:
Der luftledning er teknisk vanskelig eller umulig (f.eks. mellom øyer/fastland)
Luftledning gir særlig ulemper for bomiljø/nærfriluftsområder eller der kabling gir særlige miljøgevinster
Kabling gir vesentlig bedre totalløsning
Kabling frigjør areal til luftledning med høyere spenning
Kabling finansieres av nyttehavere
NVE forklarte at det er ulike utfordringer knyttet til kabling og luftledning, blant annet når det gjelder naturinngrep, kulturmangfold, kulturminner og forsyningssikkerhet. Kabling er et dyrt avbøtende tiltak og NVE er restriktive med bruk av kabel på høye spenningsnivåer. NVE bekrefter at Olje- og energidepartementet gjennom klagebehandling fortsatt legger til grunn en restriktiv holdning til kabel når det er mulig å komme fram med luftledning.
Send innspill til NVE
NVE understreket viktigheten av å sende innspill til alternative traseer og være konkret på hensyn som ligger til grunn for at man bør vurdere jordkabel, lengre strekk med sjøkabel eller andre ilandføringer. NVE vil vurdere om innspill er beslutningsrelevant og kan be Lnett utrede kabling som er i henhold til kriteriene.
Kostnadsforskjell mellom luftledning og kabel øker med spenningsnivået. Overføringskapasitet gjør blant annet at det gjerne trengs opptil tre kabelsett i jord sammenliknet med ett sett med 132 kV luftledning. Forventet levetid på luftledning er 60-80 år, mens det for jord- og sjøkabel forventes en levetid på 50 år.
Strømtap i luftledning og jordkabel
Lnett har estimert hva det vil koste å legge jordkabel på flere strekninger. Det rimeligste kabelalternativet for hele strekningen mellom Krossberg og Harestad transformatorstasjoner er estimert til å koste 71 millioner kroner mer enn luftledning.,Lnett har også gjort vurderinger av differansen i nåverdi der strømtapet er inkludert. I en 40 års analyseperiode utgjør strømtapet ca. 2-3 millioner kroner i nåverdi.
Finansiering fra andre nyttehavere
NVE er klar på at det er åpning i regelverket for å gi vedtak om kabel dersom fullfinansiering kan dokumenteres. Er det betalingsvillighet for å dekke merkostnaden ved kabling hos andre aktører enn nettselskap, så var NVE tydelig på at det er åpning i policy om å gi vedtak for kabel.
Kan kabel legges i vei?
Lnett har drøftet mulighet for å samkjøre dette prosjektet med Statens vegvesen, men begge parter har kommet frem til at det ikke er synergier ved dette. Prosjektene har ulike fremdriftsplaner og det kreves også en del koordinering av anleggsarbeidene mellom begge parter som kompliserer anleggsarbeidet.
Når blir andre eksisterende linje revet?
I dag går det en 50 kV linje fra Stølaheia i Stavanger til Dusavika og Randaberg, samt en luftledning fra Randaberg til Rennesøy. I Stavanger sentrum vil 50 kV driftsspenning bestå til nettet i sentrum blir lagt over til 132 kV, trolig rundt 2050. Siden nettet henger sammen, må derfor eksisterende 50 kV ut fra Stølaheia stå frem mot 2050.,Luftledningen som i dag går fra Randaberg til Rennesøy vil kunne rives når ny kraftledning fra Strand via Finnøy til Nordbø er satt i drift, siden dette vil sørge for tosidig forsyning. Lnett antar dette vil skje rundt 2030.
Hvordan innvirker andre konsesjonsprosesser?
På begge møtene ble det reist spørsmål om andre pågående konsesjonsprosesser. Statnett har søkt konsesjon om ny transformatorstasjon påKrossberg, og NVE har nylig bedt dem tilleggsutrede flere punkter. Det er usikkert hvor lang tid denne tilleggsutredningen vil ta. NVEs behandling av Krossberg-Harestad-Nordbø må koordineres med behandlingen av Krossberg transformatorstasjon.
Strand-Finnøy-Nordbø-prosjektet er i en tidligere fase enn Krossberg-Harestad-Nordbø og Lnett planlegger å sende melding til NVE i løpet av april. NVE understreket at det er deres oppgave å se på søknadene, tilpasse det til andre omsøkte planer, og gi konsesjon til konkrete tiltak.
Hvilke konsekvenser er utredet?
Konsesjonssøknaden og konsekvensutredningen bygger på flere fagrapporter som alle er tilgjengelige hos NVE og på prosjektsiden under menyen "konsekvensutredning og fagrapporter".
Fagrapport for kulturarv inkluderer blant annet kulturlandskap av nasjonal interesse (KULA), som relevant for omsøkt tiltak. De relevante KULA-områdene og steingjerdene i planområdet er tatt hensyn til i vurdering av verdi, påvirkning og konsekvens.
Hensyn til jordbruksdrift
Hovedprinsippet for erstatning er at grunneier skal få erstattet det økonomiske tapet som følge av at anlegget blir etablert. Det er utarbeidet prinsipper for erstatning ved etablering av regionalnett for å sikre likebehandling av berørte parter. Det gis også erstatning for avlingstap som følge av anleggsfasen i opptil fem år. Ta kontakt med grunneierkontakt om du er interessert i å vite mer om planlagt masteplassering på din eiendom.
Lnett mener innmarksbeite under luftledninger kan nyttes til å spre gjødsel, om man tar hensyn til linene og mastene. Utstyr som brukes må også godkjennes av driftspersonell hos Lnett gjennom en NærVedAvtale.
I veilederen til Statsforvalteren i Rogaland regnes ikke arealet under høyspent luftledning på innmarksbeite som en del av areal for gjødselspredning. Det er mulig å søke dispensasjon fra reglene, og få godkjent spredeareal forutsatt at det lar seg gjødsle. Lnett kan bistå bønder som vil søke om slik dispensasjon.
Områdebrenning av for eksempel kystlynghei er mulig, men må vurderes fra sted til sted i dialog med driftspersonell hos Lnett. Vi tar gjerne turen ut på befaring. Grunneiere dette gjelder bes også skrive dette i sin høringsuttalelse slik at NVE får best mulig beslutningsgrunnlag.
Støykrav
Fagrapport for støy er inkludert i utredningene som gjøres i forbindelse med konsesjonssøknaden. Fra stasjonene kan en høre lav brumming, og støykravet er 43 desibel. Til sammenlikning er en alminnelig samtale på 65 desibel, ifølge Arbeidstilsynet. Fra luftledningene kan det høres noe vindsus og koronastøy (knitring).
Hva med stråling fra kraftledninger?
En beskrivelse av det elektromagnetiske feltet, EMF, langs traseene både for 132 kV kabel og luftledning er en del av utredningene som gjøres i arbeidet med å forberede konsesjonssøknaden, og er beskrevet i konsekvensutredningens kapittel 6.
Det er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, DSA (tidligere Statens strålevern), som er landets fagmyndighet på EMF, og Lnett forholder seg til deres vurderinger.
EMF er hjemlet i strålevernforskiften og DSA har foreslått en forvaltningsstrategi om at «ikke-ioniserende stråling skal holdes så lav som god praksis tilsier». Utredningsnivået er 0,4 mikrotesla, som er langt lavere enn grenseverdien på 200 mikrotesla.
Hva har Lnett råd til å bygge?
Lnett er bundet av NVE som regulerer inntektsrammen til alle nettselskap. NVE skal også godkjenne investeringene Lnett gjør gjennom konsesjonsprosessen.,Lnett eies av Lyse konsernet og er et monopolselskap med klart samfunnsoppdrag som ikke skal ha nevneverdig overskudd. Overskuddet til Lyse kommer fra andre selskaper konsernet og fordeles til eierkommunene. Det er opp til politikerne i kommunene om de velger å bruke utbyttet fra Lyse til å f.eks. bygge kabler istedenfor luftledning.
Meld deg på åpen kontordag
Lnett minner om at det er mulig å treffe oss under åpne kontordager etter påske. Meld deg på kontordagene med denne lenken. Det settes av 30 minutter til den enkelte grunneier. Dersom det er behov for mer tid ber vi om at det gis beskjed på forhånd.
Stavanger: 21. april kl. 12:00-20:00,Sted: Revheimsveien 126 (Madlaspeiderne)
Rennesøy: 27. april kl. 12:00-20:00,Sted: Vikevåg innbyggertorg, Verkstedet (gamle formannskapssalen)
Randaberg: 28. april kl. 12:00-20:00,Sted: Randabergveien 370 (kommunehuset, kommunestyresalen)
Dersom ingen av datoene for åpen kontordag passer, og du ønsker et møte eller befaring på din eiendom, kan du kontakte grunneierkontakt Andreas Janson, mobil 408 73 870 eller på epost til andreasj@l-nett.no. Det kan også avholdes digitalt møte på Teams hvis det er ønskelig.