FINNØY:
Fleire av medlemmene i kommunedelsutvalet hadde sterke motforestillingar mot forslaget til det nye KULA-registeret, som er forkortinga.,
Leiaren av utvalet Birger W. Hetland (sp) var glad at han hadde hatt hjelp av Olaug Høgetveit (sv) til å tona ned sinnet sitt i forslaget til vedtak.
-Det er utruleg trist at verneområda i Sjernarøyane gror over med bjørnebærris og klung. Det er ikkje slik me ynskjer friområda våre skal sjå ut, eg er bekymra for framtida for landbruket i Sjernarøyane med dette, sa Hetland mellom anna.
Oddvar Vignes (h) meinte at forslaget vitna om at manglande forståelse for kva det vil seia å vera Nye Stavanger.
-Det einaste som blir oppnådd er at areal blir tatt ut av produksjon, meinte Vignes.
I forslaget er Sjernrøyane (område 4) tatt med som eit av 17 områder i Rogaland som har spesiell kulturhistorisk verdi.
Heile vedtaket frå kommunedelsutvalet om saka blei slik:
1)
Stavanger kommune stiller seg ikke bak alle forslagene til utvalg av KULA-landskap i Stavanger kommune. Vi mener at effektene av disse føringene kan ha motsatt hensikt. På Sjernarøy er det allerede flere landskapsvernområder som gror igjen på grunn av manglende og liten forvaltning.
2)
Riksantikvaren bør vurdere den nøyaktige avgrensningen av område 7, Rennesøy og Mastrafjorden, og område 11, Hafrsfjord, i samarbeid med regionale og lokale myndigheter. Lokale utviklingsinitiativer i de foreslåtte områdene må vurderes i en slik gjennomgang.
Område 4 tas ut av planen.
3)
Landbruksnæringens bekymringer knyttet til registreringen må tas på alvor i prosessen videre, og det må klargjøres hva registreringen innebærer for landbruket. Bøndene i område 4 peker på tidligere erfaringer og utfordringer med forvaltning av jordbruksområder i de vernede områder. Det er vanskelig å få god nok utbytte av arealene og areal gror igjen.
Bøndenes forvaltning og landskapspleie har utviklet dette unike området som danner bakgrunn for ønske om KULA- registrering. Regulering i bruk av området er i dag til stede gjennom både plan-og bygningsloven, og arealplan. Riksantikvaren har også innsigelsesrett i alle plan og reguleringssaker m.m. Kommunen mener at det særegne området ivaretas godt nok gjennom disse reguleringer.
Vi har også denne våren vært gjennom krisetider som har avdekket vårt behov for matvaresikkerhet. Det er viktig å ha fokus på at området skal ha et levende landbruk som slik kan være med å sikre nødvendig matproduksjon.
Sjernarøy bør ikkje inn i KULA registeret også fordi :
KULA-registeret inneber at kommunane får heile ansvaret for å forvalte dei landskapa som er omfatta, med egne virkemidler, som det står i høyringsbrevet , altså utan at det blir gitt nye økonomiske verkemidlar til hjelp. Det blir føresett at Et hovedtiltak er at landskapene ivaretas i kommuneplanens arealdel og legges inn som hensynssone c) med særlig hensyn til landskap med retningslinjer. I tillegg bør det utarbeides generelle bestemmelser for landskapene. For Sjernarøy inneberforslaget at heile øyane er omfatta. Det kan føre til så strenge omsyn at det blir til hinder for rimeleg utvikling i øysamfunnet. Også små lokalsamfunn må ha rom for forsvarleg vekst. Om landbruket, og dermed samfunnet, i Sjernarøyskal vere livskraftig, må det òg på plass eit Øyfast. Situasjonen nå er nedgang i folketal og liten utvikling i næringssamanheng.
Det finst allereie i dag områder i Sjernarøy som har begrensingar. Områdene er beskrevet i heftet "Vakre landskap i Rogaland". Avgrensinga på kartet verkar noko tilfeldig. Dei særs verdfulle landskapstypane i øyane er knytte til kystlynghei, samanhengande kulturbeite og strandsone med få eller ingen inngrep.
Store delar av dei verdfulle landskapstypane på øyane er nettopp avhengig av aktiv drift på gardane. Kva gardsbygningar som er aktuelle å ha, er avhengig av samfunnsmessige forhold, landbrukspolitikk og den generelle økonomien i landbruket. Det er ikkje sikkert at vern som kan verke fornuftig i dag, står seg i framtida.
Sidan det ikkje følgjer med nye økonomiske verkemiddel som kan byggje opp under planen, kan det innebere at ansvaret for eventuelle økonomiske konsekvensar av vern blir lagt på grunneigarar i staden for på storsamfunnet som vedtek vernet.
Landbruksnæringen blir allerede i dag belasta for urimelig mange krav som blir forfatta av forskjellige kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar.
Riksantikvaren har motsegnsmynde i plansaker. Dersom KULA-områda blir vedtatt som foreslått, vil Riksantikvaren kunne få urimeleg stor påverkningskraft i arealplanlegginga for Sjernarøy