Bønder og lærarar er like viktige

LEIAR

  • Øyposten Nett
Publisert: Publisert:
Denne artikkelen er over ni år gammel

Den prekære mangel på lærarar i grunnskulen er,ei alvorleg nasjonalt problemstilling som det er all,grunn til å ta på alvor. Me høyrer om større skular i,sentrale strok på Austlandet som står i fare for ikkje,få nok lærarar og situasjonen er også alvorleg i vår,kommune. Ja, så alvorleg er den at det kan tvinga,seg fram ein ny strukturdebatt med påfylgjande,trugslar om nedlegging av grendaskular i kommunen.,

Me skal ikkje gå inn i ein lang debatt om kvifor

rekrutteringa til læraryrket sviktar, men det er likevel,eit faktum at statusen til denne store og viktige,yrksesgruppa har blit gradvis svekka ute i opinionen,dei siste tiåra. I tillegg har den vanlege lærar fått seg,pålagt så mange andre oppgåver enn det som har,med den reint faglege kunnskapsformidlinga å gjeraat det går ut over både trivsel og grunnlaget for å få,brukt læraren sin eigen realkompetanse i skulekvardagen.,Læraren i skulestova har i større grad fått ein,oppdragarfunksjon noko som det tidlegare var full,aksept for skulle vera eit foreldreansvar. I så måte,har heile vår foreldregenesrajon svikta og det er på,høg tid at ein rettar fokuset mot heimen si eigentleg,oppdragarrolle i dagens samfunn. Dette sjølvsagt i,nær dialog mellom heim og skule, men det må aldri,vera tvil om kven som har det overordna ansvaret,her.

Den seinare tida har debatten i det offentlege rom

,vore mykje retta mot den sviktane rekkrutteringa,til både bondeyrket og læraryrket. I gamle dagar,var desse to yrkesgruppene ofte dei to viktigaste i,eitkvart lokalsamfunn. I dag ser me kva overordna,nasjonakle konsekvensar sviktane rekkruttering fører,til på detteområdet. I så måte er både bønder og lærara,i same båt og representerer heilt basale behov i,eitkvart samfunn.