STAVANGER:
– Kommisjonen har møtt unge i Stavanger som selv har opplevd utenforskap. Dette er historier om livene til ungdom i Stavanger som foregår her og nå, og som vi sammen må ta ansvar for. Skal vi klare å forhindre ungt utenforskap må det radikale endringer til for bedre samordning og samarbeid, og bedre informasjon om alle de gode tiltakene som kan tilbys, sier leder for utenforskapskommisjonen, Inge Takle Mæstad.,
Blindsoner og uklare overganger,
Kommisjonen peker på at de mest sårbare ofte har behov for flere tjenester samtidig. I overgangen mellom ulike tjenester oppstår det «blindsoner» det er uklart hvem som har ansvaret. Ingen tar tak, og de unge får ikke den hjelpen de trenger.,
– Uklare grenseflater åpner for glippsoner og gir rom for ansvarsfraskrivelse. Skal vi lykkes med å forebygge utenforskap kan vi ikke bare sette inn mer ressurser i tilbudene og be ansatte om å samarbeide bedre. Vi står overfor strukturelle utfordringer på systemnivå som må løses for å lykkes. Vi trenger tjenester som ikke bare er opptatt av å gjøre ting rett, men av å gjøre de rette tingene. Det krever en ny måte å tenke lederskap på, som må forankres på øverste nivå, mener Takle Mæstad.
Andre og siste rapport,
Utenforskapkommisjon ble opprettet i februar 2021 av ordfører i Stavanger, Kari Nessa Nordtun, for å se på hvordan ungdom er rammet av pandemien, og hvordan Stavanger som lokalsamfunn kan bekjempe utenforskap. Den første delrapporten ble overlevert til ordføreren i september 2021. Nå er også andre og siste rapporten klar.,
– Jeg er takknemlig for det arbeidet og den innsatsen som kommisjonen har lagt ned. Nå må vi se nærmere på funnene og de anbefalingene som blir gitt, slik at vi kan sette inn konkrete tiltak for å forebygge utenforskap blant unge, sier ordfører, Kari Nessa Nordtun.
Bredt kunnskapsgrunnlag
Funnene i andre delrapport baserer seg på kunnskap fra nasjonale og internasjonale rapporter og forskning på feltet, intervjuer med ungdom med erfaring fra utenforskap, og informasjon fra bredden av tilbud og tjenester for ungdom i Stavanger.
– Det er bekymringsfullt at ca. ti prosent av unge står utenfor utdanning, arbeidsliv og opplæring. Disse har ofte livsbelastninger på flere områder, i tillegg til utfordringer med psykisk og fysisk helse. Utenforskapet fra skole, jobb, og ofte også sosiale fellesskap, har skapt ekstra belastninger og forsterket vanskene deres. Som samfunn har vi ikke tatt i bruk ressursene deres, ikke tatt godt nok vare på dem, og heller ikke gjort nok for å inkludere og støtte dem, mener Mæstad.
Behov for samordnet innsats
I arbeidet med rapporten har kommisjonen møtt offentlige og frivillige instanser som tar sin del av samfunnsansvaret for at alle unge skal oppleve deltakelse, støtte, mestring og tilhørighet. Samtidig understrekker kommisjonen at det kan gjøres mer.
– De unge som er i risiko for utenforskap, har ofte sammensatte behov. Dette er ungdom som lever i våre lokalsamfunn, som vokser opp med opplevelser som omsorgssvikt, mobbing, og utstøting fra skole, arbeid og sosiale fellesskap. Ungdommene har såre erfaringer med å ikke bli hørt, sett, trodd på og holdt ut med. De har behov for fellesskap der de blir godtatt og anerkjent som de er. I samarbeidet mellom offentlige tjenester, næringslivet og sivilsamfunnet kan ungdom få mer støtte til å delta i disse fellesskapene, og det må skje på en måte der ungdommens innspill og behov lyttes til og følges opp, sier Takle Mæstad.
Kommisjonen gir følgende anbefalinger for å forebygge utenforskap:
Økt fokus på samarbeid og samordning i tjenestetilbudet for barn og unge med sammensatte utfordringer.
Innsats som demper konsekvenser av risikofaktorer for utenforskap.
Tidlig avdekking av risiko for utenforskap og tidlig innsats i grunnskolen.
Tiltak for økt fullføring av videregående skole.
Økte muligheter i arbeidslivet.
Innsats for å få økt deltakelse fra unge som faller utenfor arbeid, utdanning eller opplæring (NEET-gruppen).
Forskningsinnsats rettet mot ungt utenforskap.