Jeg har fulgt med på diskusjonen om Øyfast. Jeg har ikke fulgt med på diskusjonene på Facebook. Det er jeg glad for. Det har vært nok å reagere på i Øyposten.,Jeg har reagert på tonen i en god del av leserinnleggene fra både for – og mot-representanter, ikke minst på hvor snever debatten har vært. Det har i stor grad dreid seg om penger. Det har vært få redelige unntak basert på fakta. Men miljø, sosialt liv, mangel på hurtigbåt og realiteten i prosjektet husker jeg ikke har vært en del av diskusjonen.,

Det er sosialt å møte sambygdinger på ferje eller hurtigbåt. Det ville falle bort den dagen Øyfast muligens blir en realitet. Det har en verdi for samholdet på hver enkelt øy, for dugnadsånden, for aksept og respekt for hverandre uansett ståsted og livssyn. Toleransen kan blomstre der mennesker er nær hverandre. Joda, til tider blir det strid også, men evnen til kompromiss og løsning er mer aktuell og mulig i små samfunn.

Miljø har ikke vært nevnt med ett ord, som jeg kan huske. Det er merkelig siden det faktisk er en miljøkrise på denne kloden. Som et alternativ til undersjøiske tuneller vil det trolig, før et Øyfast, komme elektriske ferjer og hurtigbåter. Det er langt mer miljøvennlig med slik kollektivtrafikk enn bil/lastbiler gjennom tuneller og omfattende veiutbygging til dem. Kanskje det faktisk blir mer, ikke mindre ferje - og hurtigbåttrafikk i Ryfylkefjordene om noen år? Elektrifisering av sjøfartøyer er kommet langt på vei allerede.

Hva med frafall av hurtigbåttrafikken som en del av den tenkte finansieringspakken for Øyfast? Det forundrer meg at ingen tar opp akkurat den delen av pakken. Det vil tvinge alle til å bruke bil som blir det eneste reelle alternativet for et Øyfast. Kanskje blir det en oppsamlingsbuss morgen og kveld fra øyene for pendlere? Men det gir deg ikke anledning til teater-, konsert- eller kinobesøk uten overnatting i Stavanger. Noen trenger kanskje også å oppsøke en spesialist? Jeg kunne fortsette, men savner at det blir stilt flere spørsmål overfor våre politikere om fakta og realiteter heller enn å angripe dem. F.eks. hvordan stiller sentrale og regionale politikere seg til saken – er kontakt tatt, med positive reaksjoner, er befolknings- grunnlaget et problem? Hvor langt er egentlig en skikkelig utredning om gjennomføringsmuligheten gjort, hvor store blir inngrepene på hver av øyene osv. osv.

Det som virkelig har irritert meg er alt snakket om hvor dyrt det blir – 4 milliarder. Det er brukt tilsvarende midler andre steder i landet for samme eller mindre befolkning. La den ballen ligge. Riktignok er den norske statskassen blitt mer slunken og bompengeaksjonistene rundt om i landet har egentlig motarbeidet prosjekter som Øyfast. En annen ball som kan ligge er snakket om hvor dyrt nåværende ferje- og hurtigbåttrafikk er for Finnøy-sambandet. Det betjener både Finnøy, men også nord-fylket og er ikke dyrt sett i forhold til hvor mange steder som blir betjent.

Jeg håper at våre lokalpolitikere jobber iherdig for å opprettholde minimum det ferje- og hurtigbåttilbudet  som vi har i dag. Samme hva samferdselsjefen i fylkeskommunen mener – det er vår vei foreløpig!

Jeg ser nytteverdien i Øyfast, for all del - og ikke minst for næringslivet, men finner det uakseptabelt at ikke diskusjonen (-e) konsentreres om fakta, realitet og gjennomføringsmulighet der alle hensyn er tatt. Øyfast innen år ????,