Leserbrev: Meieri, kultur og et torg uten mening

Forslaget til ombygging av Meieriet i Vikevåg er merkverdig, og er verken fugl eller fisk, skriver Sigmund Asmervik i dette innlegget. Han mener også planene er «grovt overdimmensjonert».

Publisert:
Dette er forslaget til ombygging av Meieriet i Vikevåg og nytt «torg».

Av professor Sigmund Asmervik

Som barn var feriereiser fra Trondheim for å besøke besteforeldre, tante og onkel på Seglem viktig. Det gjeveste var å følge morbror Odd som kjørte melkebilen til meieriet i Vikevåg.

Besøk hos Ørkjen, bakeren i Vikevåg, med ferske wienerbrød og brus. Turene til meieriet var en spesiell sanselig opplevelse med lukt av melk, varm damp, og synet av blanke installasjoner. Viktig på kjøreturen var stopp ved «melkekaiene» hvor morbror Odd ofte hadde kommentarer til folk.

Sigmund Asmervik er arkitekt, forfatter og professor emeritus i by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet(NMBU) på Ås.

Meieriet og melkerutene var en institusjon som bandt alle gårdene sammen på øya både sosialt og økonomisk. Etablering av meieri på Rennesøy var ingen enkel sak.

I 1899 ble det likevel vedtatt at meieriet skulle bygges i Vikevåg, og allerede i 1903 startet driften. I 1950 sto den nåværende bygningen ferdig. Bygget er tegnet av de anerkjente arkitektene Helliesen, Wåge og Hallgren.

Meieribygget fra 1950 er et klassisk bygg fra etterkrigstiden hvor arven etter funksjonalismen er tydelig, men som her har fått en udogmatisk utforming tilpasset bygningsmassen ellers.

Meieriet er et kulturminne

Det første meieriet i Vikevåg

Når det gjelder Rennesøy så må bygget kunne betegnes som det absolutt mest verneverdige «industribygget» på øya. Med en alder på over 70 år faller det inn i kategorien som kulturminne.

Når det nå skal oppdateres og restaureres må dette gjøres med varsom hånd, noe som gjør at byantikvaren må kobles inn tidlig.

Kommunen har kjøpt de tidligere banklokalene i første etasje i kulturhuset. Jeg hører til de som tidligere har argumentert for at biblioteket burde ligge i første etasje i kulturhuset. Nye muligheter åpner seg nå slik at biblioteket endelig kan få atkomst rett fra gata uten heis eller trappetrinn. Denne muligheten må nå utnyttes med reflektert klokskap.

Grovt overdimmensjonert

Kart i samme målestokk for torgplassen nord for Domkirka (t.v.) og det foreslåtte torget i Vikevåg.

Det er positivt at kommunen spanderer en mulighetsstudie. Men det er noe med skalaen som er blitt helt feil. Vi er verken på Aker Brygge eller ved Pollen i Arendal. Heller ikke i Stavanger sentrum.

Kartene med torgplassen ved Domkirken og det foreslåtte torget, vist i
samme målestokk, viser klart at dimensjonene og kapasiteten for torget i Vikevåg er grovt overdimensjonert. Enkelte illustrasjoner viser rundt 30 personer fordelt over hele arealet.

Dette er en situasjon fjernt fra virkeligheten. På de få dagene i året det er over femten grader, sol, oppholdsvær og lite vind sitter folk på terrasser og hager eller går ned til Prestvågen for å nyte været.

Bare Mortavika er et kaldere sted

Det er vel bare kaien i Mortavika med tilsvarende kjølig trekk fra sjøen som i
Vikevåg.

Et par dager i året er området fullt av folk, Rennesøydagen og 17, mai. Da rigges det med benker og boder. Mulighetsstudien viser noen merkelige elementer som hindrer slik organisering for store folkesamlinger.

Jeg har reist med buss fra Vikevåg over flere tiår, men jeg kan ikke minnes at det har vært mer enn fire personer som ventet på bussen. Jeg forstår ikke behovet for å flytte bussholdeplassen med separat bussfil. Det finnes jo allerede enveis bussfil som håndterer dagens trafikk utmerket med buss en gang i timen. Sjenerende eksos og støy er allerede betydelig redusert.

Illustrasjon fra mulighetsstudien med et overdimensjonert torg med mye folk.

Verken fugl eller fisk

I de tre alternativene brukes begreper som helt nytt, moderne og tidsmessig i forslagene som verken er fugl eller fisk. Ideen med å åpne opp med nye stor vinduer er en merkverdighet.

Du går ikke inn i biblioteket for å se ut på kaien og fjorden. Biblioteket trenger veggflater for bøker, rom for innadvendt aktivitet som å lese, eller å snakke med folk i «språkkafeen». Ja, dagslys er viktig. Hva med takvinduer og overlys med biblioteket over 2. etasjer?

Til slutt, men ikke minst viktig, økonomi. I mulighetsstudien heter det; at det er en betydelig risiko ved at Meieriet er en eldre bygning fra 1950-tallet, at det kan avdekke kostnader en ikke kan vite om i dag. Dette er en typisk tendensiøs formulering i disfavør av å ta vare på det eksisterende.

Enkelt sagt er det vel like stor risiko ved kostnadsbegningene for nybygg med
de erfaringene vi har opplevd det siste året med sterkt økende kostnader på byggematerialer.

Ved å droppe alle de omfattende og lite funksjonelle løsningene for et overdimensjonert torg, og ved å vise edruelighet og forstand når det gjelder inngrep i fasadene på den eksisterende verneverdige bygningen, trengs det ikke detaljerte kostnadsberegning for å se at det er fullt mulig å spare flere titalls millioner i forhold til forslagene som er presentert.

Vikevåg i dag, med Kulturhuset Meieriet midt i biletet.