STAVANGER: Statsforvaltaren er kritisk til fleire punkt i kommunen si avgjerd, etter at eit enstemmig utvalg for by- og samfunnsutvikling i september i fjor gjekk inn for dispensasjon og la naustet stå.,
Det vedtaket blei anka av ein hyttenabo, og nå foreligg avgjerda frå statsforvaltaren. I eit brev til Stavanger kommune blir det etterlyst fleire opplysningar om kvifor naustet bør få stå.
"Når det gjelder spørsmålet om naustet har nødvendig tilknytningen til landbruket så savner vi en nærmere redegjørelse for naustets bruk og betydning for landbruket. I vedtaket er det i det vesentlige vist til at naustet anses som viktig for gårdsdriften uten at det i vedtaket er opplyst noe nærmere om hvorfor utvalget mener at hensynet til gårdsdriften veier tyngre enn hensynet til strandsonen.
Statsforvalteren savner videre kommunens vurdering når det gjelder betydningen av de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Det samme gjelder betydningen av prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12, jf. naturmangfoldloven § 7.", heiter det mellom anna i brevet.
Ifølge brevet ga heller ikkje synfaringa til naustet i vår tilstrekkeleg svar på om naustet er eit "nødvendig landbruksbygg".
Det blir også vist til at "regionale og statlige myndigheter" skal ha anledning til å uttala seg før det blir gitt dispensasjon, noko som ikkje er gjort her.
"Vi kan av de tilsendte dokumentene ikke se at saken har vært sendt på høring før utvalget traff vedtaket den 17.9.2020. I forbindelse med kommunens tilbakemelding til Statsforvalteren vil vi derfor be om at saken sendes på høring", heiter det i brevet tilø Stavanger kommune.
Her er heile brevet frå Statsforvaltaren:
Klagesak- oppføring av naust på gnr.182, bnr.4 - Sør-Bokn. Statsforvalteren ber kommunen om mer opplysninger i saken.
Vi viser til kommunens oversendelse av 15.12.2020, og vi beklager sen tilbakemelding.
Kort om sakens bakgrunn:
Kommunedirektøren ga i vedtak den 9.6.2020 avslag på søknad om å godkjenne et naust som var oppført på eiendommen etter at kommunens tidligere tillatelse var bortfalt, jf. pbl. § 21-9. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver.
Utvalg for by- og samfunnsutviklings behandlet klagen den 17.9.2020 og traff da følgende vedtak:
«Utvalg for by- og samfunnsutvikling tar klagen til følge, da det er framkommet forhold om
driftsopplegg og eiendomsstruktur som må vektlegges.
Naustet som er oppført, vurderes som viktig for gårdsdriften. Antallet dyr og bruk av beite på
veiløse øyer og holmer, gjør dette driftsopplegget så spesielt at naust og båt må inngå som en
naturlig del. Utvalg for by- og samfunnsutvikling omgjør vedtaket av 09.06.2020 slik at det blir gitt tillatelse til nytt naust. Vedtaket er fattet med hjemmel i forvaltningsloven § 33.
Utvalg for by- og samfunnsutvikling gir dispensasjon fra § 1-8 i pbl, jf pbl § 19-2.»
Utvalgets vedtak ble påklaget av eier av naboeiendommen gnr. 182, bnr. 11 uten at utvalget fant grunn til å ta klagen til følge. Klagesaken ble deretter oversendt til statsforvalteren, jf. ovenfor.
Statsforvalteren vurdering.
Vi bemerker innledningsvis at Statsforvalteren i forbindelse med behandlingen av klagesaken har vært på befaring på eiendommen sammen med partene. Befaringen ga likevel ikke tilfredsstillende svar på spørsmålet om det omsøkte naustet er å anse som et nødvendig landbruksbygg.
Når det gjelder spørsmålet om naustet har nødvendig tilknytningen til landbruket så savner vi en nærmere redegjørelse for naustets bruk og betydning for landbruket. Vi ønsker i denne sammenheng at kommunen også opplyser om vurderingen av betydning tiltakshavers sjøbod på eiendommen eller i ordinære driftsbygninger på eiendommen har i denne sammenheng. Når det gjelder det sistnevnte viser vi til at det i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementets veileder Garden som ressurs s. 9 fremgår at en i vurderingen av om et tiltak er i tråd med LNF-formålet bør legge vekt på om virksomheten kan innpasses i eksisterende bygninger eller om det kreves nybygg.
Vi stiller derfor spørsmål ved om det er nye forhold ved driftsopplegget som tilsier at naustet i dag er nødvendig for landbruket på eiendommen.
Statsforvalteren kan ikke se at det i utvalgets vedtak er gitt en tilfredsstillende begrunnelse for hvorfor utvalget anser at lovens vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Dette gjelder også kommunens behandling av klagen på utvalgets vedtak.
I 100-metersbeltet lang sjøen skal det «tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser», jf. pbl. § 1-8 første ledd.
I vedtaket er det i det vesentlige vist til at naustet anses som viktig for gårdsdriften uten at det i vedtaket er opplyst noe nærmere om hvorfor utvalget mener at hensynet til gårdsdriften veier tyngre enn hensynet til strandsonen. Statsforvalteren savner videre kommunens vurdering når det gjelder betydningen av de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Det samme gjelder betydningen av prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12, jf. naturmangfoldloven § 7.
Statsforvalteren ser frem til kommunens merknader til det ovennevnte, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd hvor det fremgår at klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, og at klageinstansen kan pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser.
Det er på det rene at regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i pbl. § 1-8, jf. pbl. § 19-1
Vi kan av de tilsendte dokumentene ikke se at saken har vært sendt på høring før utvalget traff vedtaket den 17.9.2020. I forbindelse med kommunens tilbakemelding til Statsforvalteren vil vi derfor be om at saken sendes på høring.
Monica Nessa
avdelingsdirektør
Erik Thomsen
Seniorrådgiver