Fylkestinget har vedtatt at det først om 3–5 år er aktuelt å lyse ut nytt anbud med krav om at hurtigbåtene i Ryfylke skal være elektriske. Dette er en klok avgjørelse. Før det er aktuelt med elektriske hurtigbåter må infrastrukturen for strøm for lading på land være på plass. Når dette er klart, er forskjøvet ut i tid, og blir nå antydet til 2028. Ut fra hvor langt planleggingen er kommet, er det trolig fortsatt mer realistisk å regne med 2030 som starttidspunkt for ferdigutviklede hurtigbåter og batterier som vil fungere i Ryfylkebassenget. Ved innføring av elektriske hurtigbåter må mest sannsynlig også rutetabellene justeres for å gi tid til lading, eventuelt hurtigbytte av batterier.

Kolumbus skal nå lyse ut nytt anbud for en kortere periode, til elektriske hurtigbåter kan settes i drift. Det er i mellomtiden planlagt at dagens båttyper skal kunne fortsette å gå. Jeg erfarer nå at en vil gjøre en del ruteendringer som vil føre til at Ryfylke vil få dårligere hurtigbåttilbud til fordel for at Kvitsøy skal få mer hurtigbåt. Det er litt underlig at en her gjøre en slik endring til et øysamfunn som i dag har 14 daglige rundturer med ferge, og der tidene for ruteavganger og ankomster enkelt kan endres uten at det går ut over andre enn Kvitsøybuen. Dersom det er behov for å endre rutetider for å få disse til å stemme bedre med skole- og arbeidsruter, vil det være en enkel sak for Kolumbus og Kvitsøy kommune å finne de avgangs- og ankomsttider som vil gavne kvitsøybuen best. Det vil f.eks. være langt rimeligere for Kolumbus å justere på bussrutene til Mekjarvik slik at disse kunne tilpasses justerte ferjeruter. Det er også mest sannsynlig at passasjergrunnlaget for alternativ hurtigbåt, vil være svært lite i forhold til ferge.

Dagens ruter i Ryfylke har gått tilnærmet uendret siden 2002, dvs. i snart 22 år, og er i dag veldig godt innarbeidet både i forhold til skolestart, arbeidsplasser ved helseinstitusjoner, skoler, barnehager og andre både offentlige og private arbeidsplasser. Dersom vi nå får en runde med nye hurtigbåtruter som bare skal gjelde en kortere periode, der dagens hurtigbåter forutsettes brukt, for så igjen å få nye ruter tilpasset nye elektriske hurtigbåter om 5 til 8 år, vil dette bare være negativt for alle parter. Det er en kjent sak at endring i godt innarbeidede rutemønster, som oftest gir en «drop» i antall passasjerer, og at det tar lang tid å vinne dem tilbake. Endringen her er at en først vil miste passasjerer i Ryfylke i den første perioden, og i neste ruteendring med elektriske hurtigbåter, igjen vil miste passasjerer over en ny periode. Passasjerene en eventuelt vant i Kvitsøysambandet, vil en aldri få tilbake som båtpassasjerer da disse til da har fått tunnel. Trolig blir de busspassasjerer ut fra hva ryktene sier om bompenger for personbiler. En kortvarig lykke for noen få Kvitsøybuer vil trolig gi evige negative konsekvenser for Stavanger Nord.

En videreføring av dagens innarbeidede ruter frem til det må gjøres endringer ved innfasing av elektriske hurtigbåter, vil sikre at Ryfylke har et minimum av kollektivtilbud på sjøen. Dette vil sikre at det er mulig å komme seg til og fra arbeid- og skolested innenfor en akseptabel reisetid, og som også innebærer samværstid med familien. En kortvarig endring av rutetidene som fører til fordel for noen få på Kvitsøy, men som fører til store ulemper for særlig Stavangers nordligste innbyggere, kan ikke aksepteres. Ferjerutene i Kvitsøysambandet kan enkelt justeres og gi akseptable og bedre både seilingstider (raskere) og rutetider for Kvitsøy uten at dette går utover andre samband i Ryfylke.

Ryfylke har i dag et minimumstilbud og må se langt etter rutefrekvensen Kvitsøy har til fastlandet og der de i løpet av kort tid kan reise hele døgnet uten tanke på rutetider (mens de kanskje tenker på tiden med ferge når det blinker for dyre bompenger i bomstasjonene et par hundre meter under Kvitsøyfjorden).

Tomas Nesheim Fåhagen, 4160 Finnøy