Leserbrev: Ja til levende folkestyre i Stavanger, nei til parlamentarisme

Stavanger vurderer å innføre parlamentarisme som kommunal styreform. Det er en dårlig idé, og betyr blant annet mer makt på færre hender.

Derfor sier Senterpartiet klart nei når saken kommer opp til politisk behandling i kommunestyret 14. november.

Stavanger styres i dag etter den såkalte formannskapsmodellen. Det betyr at vi har en administrasjon som utarbeider og forbereder sakene for politisk behandling. Selv om alle måter å arbeide på kan forbedres, er det god kommunikasjon politikerne – administrasjon imellom.

Med parlamentarisme vil vi ha en byregjering, der makten samles på hendene til noen få i byrådet. Det er dette rådet som forbereder og legger fram de politiske sakene til behandling.

Det vil i praksis si saker som allerede er politisk farget ved utredning og framlegging, ikke administrative og nøytrale, lagt fram av kommunedirektøren, slik vi har det det i dag.

Mer makt på færre hender

Ved siden av at en slik arbeidsform krever kompetanse ut over dagens formannskapsmodell, etterlater det altså mer makt på færre hender.

Man trenger ikke lete lenge for å finne eksempler på parlamentarisme som fungerer dårlig. Både Oslo og Bergen styres i dag etter denne ordningen. I Bergen har politiske kriser vanskeliggjort kommunens arbeid, hvor det ene byrådet avløser det andre.

Men det er ikke den eneste negative følgen hos våre gode naboer i nord. Da kommunen innførte dette, ble samtlige kommunedelsutvalg lagt ned. Nettopp det er et godt eksempel på hvordan lokaldemokratiet taper på parlamentarisme.

De som ønsker en parlamentarisk styringsform i Stavanger, vil at politikerne, i praksis posisjonen, skal få enda mer makt. Jeg mener vi i dag styrer etter en modell som gir oss de mulighetene vi ønsker.

Tilhengerne av den nye styringsformen hevder at politiske prosesser og planarbeid vil gå raskere med en parlamentarisk arbeidsform. Det er ikke noe som tyder på det, og det er nok å se til Oslo som, så vidt jeg forstår, ikke har raskere planprosesser som følge av denne styringsformen.

Dessuten vil en parlamentarisk arbeidsform blant annet bety økte utgifter til kommunens arbeid, blant annet som følge av flere politikere i heltidsstillinger. Et forsiktig estimat for Stavangers del er 12 millioner kroner i økte kostnader per år.

Ikke forsvarlig

Stavanger er i dag en av de kommunen her i landet som i dag bruker mest penger på politisk styring pr innbygger. Å øke dette, er ikke forsvarlig. At et parti som Fremskrittspartiet, som er opptatt av hvor mye kaffemaskinene i det nye rådhuset koster, taler varmt for parlamentarisme og altså større kostnader, er ikke mindre enn oppsiktsvekkende.

Spørsmålet om en eventuell ny styringsform i Stavanger må vedtas med 2/3 flertall i et nytt kommunestyre.

For Senterpartiet er det uaktuelt å si ja til en slik sak. Vi mener dette vil gi lokaldemokratiet enda dårligere rammevilkår. Likevel er mange partier tilsynelatende på gli. Vi håper ikke appetitten på makt blir viktigere
enn et godt og sterkt demokrati når saken skal avgjøres.

Birger Wikre Hetland
Bjarne Kvadsheim
Dagny Sunnanå Hausken
Stavanger Sp