Leserbrev: Flere barn mobbes i skolen – det kan vi ikke akseptere

Til tross for endring av regelverk og storstilt kompetanseløft på arbeid med
psykososialt skolemiljø, er det flere elever enn før som opplever å ikke ha et
trygt og godt skolemiljø. Nå må myndighetene ta nye grep.

Av barneombud Inga Bejer Engh
Elevundersøkelsen for 2022 viser at 10 prosent av eleven på 7. trinn opplever å
ha blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. På 10. trinn svarer 7, 4
prosent det samme. Dette viser at alt for mange elever ikke har det trygt og
godt på skolen. At en god del av mobbingen skjer digitalt og dermed godt skjult
for voksne, gjør utfordringen ekstra alvorlig.

Tall fra Statsforvalterne, som viser en kraftig økning i antall klagesaker på
skolemiljø, underbygger dette. Mobbeombudene rapporterer også om
rekordmange henvendelser, og det meldes om at mange av sakene er alvorlige
og komplekse.

Barn og unge som blir utsatt for mobbing forteller om alvorlige krenkelser. Det
å bli holdt utenfor er så vondt at mange velger å ikke fortelle det til sine
foreldre. Forskning viser også at langtidsvirkningene for de som har blitt
mobbet over tid kan være svært alvorlige, både i form av tapt læring og sosial
fungering.

Barn tilbringer mye av sin tid på skolen. Derfor er retten til å ha det trygt og
godt på skolen viktig. Langvarig skolefravær er for mange elever en konsekvens
av å ha blitt utsatt for mobbing. Det finnes foreløpig ikke tall på hvor mange
elever dette dreier seg om, men det synes å være et økende antall. For disse
elevene kan konsekvensen av et utrygt skolemiljø bli at de ikke får oppfylt sin
grunnlovfestede rett til utdanning. Det er uakseptabelt.

De senere år er det forsket mye på anti-mobbearbeid i skolen. Det har resultert
i betydelig innsikt i hva som er effektive tiltak for å bekjempe mobbing og
bygge trygge miljøer. Det kan synes som om denne kunnskapen i for liten grad
når ut til skolene og de som skal omsette dette i praksis. Det kan ikke være
valgfritt å benytte kunnskapsbaserte tiltak. Kommunene og skolene må sikre en
bedre implementering av de tiltakene som virker. Noe av det som må løftes er
å aktivt benytte den kunnskapen og de erfaringene elevene selv har, gjennom å
la de få medvirke i arbeidet med å bygge trygge skolemiljø.

Det store antall elever som ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan derfor tyde
på at noe svikter i skolenes forebyggende arbeid og håndtering av mobbesaker.
Det har gått fem år siden ny lov og klageordning for elevenes skolemiljø kom på
plass. Kunnskapsdepartementet må evaluere hvilke erfaringer Statsforvalterne
har fra sine tilsyn og klagesaker, slik at alle kommuner og skoler kan ta lærdom
av dette i sitt daglige arbeid.

Den digitale hverdagen har blitt en naturlig del av barn og unges liv. Det har
også gjort digital mobbing til et stadig større problem. Men vi må vite mer enn
hvor mange som blir mobbet digitalt. Vi har derfor spilt inn til regjeringen at
dette er et område det må forskes mer på, slik at det kan settes inn
kunnskapsbaserte tiltak i skolen.

Det er uakseptabelt at tusenvis av norske skolebarn hver dag skal oppleve å bli
mobbet. Mobbing er et samfunnsproblem og kan ikke bare bekjempes på
skolen. Mye av det forebyggende arbeidet mot mobbing foregår i familien. En
oppfordring til alle foreldre med barn i skolen er derfor å bidra aktivt i skolens
arbeid mot mobbing. Tenk inkludering, snakk positivt om andre barn og vær en
tydelig voksen.