Leserbrev: L-nett og utbygging

I Øyposten denne uken gjør prosjektleder Grødem et stort nummer av at «Folkeaksjonen mot master» tar feil når vi omtaler L-nett som «høringsinstans». I tillegg sier han at noen offentlig «høring» i denne saken ikke har startet.

Det som i alle fall er sikkert er at det «åpne møtet før melding» i regi av samme L-nett på Finnøy den 16. februar i år var første steg i den formelle konsesjonsprosessen der folk flest får anledning til å få informasjon og la sin stemme høre.

Overskriften i Øyposten dagen etter var at «rekordmange ville spørja om kraftlinjer».

Da Øyposten spurte prosjektleder Torbjørn Grødem om hvordan han tolket den store interessen, så svarte han at «Det er bra; det er det me ynskjer. Me vil ha signal og innspel slik at me kan koma fram til den beste løysinga i lag.

For alle praktiske formål og for folk flest framstår det åpne møtet i februar som en viktig del av den offentlige høringen. Når Grødem selv sier at de er på Finnøy for å høre, ta med seg hva de har hørt og vurdere det de har hørt, så må det oppfattes som at de i praksis har rollen som en høringsinstans.

Å påstå noe annet har kun akademisk interesse og kan oppfattes som et forsøk på avsporing av hva som er viktig i sakens anledning.

I etterkant av møtet har folk på Finnøy sagt hva de mener; 99,7% av de spurte (nær 1200 personer) har sagt tydelig NEI til luftspenn. I tillegg har medlemmene i Finnøy Bondelag enstemmig sagt at ingen er villige til å avgi grunn til bygging av master på egen eiendom.

Historisk er en slik enighet enestående og et uttrykk for en urokkelig «folkevilje»
Hvis det var «innspill» og «signal» L-nett kom til Finnøy for å få, så er signalet at ingen på Finnøy vil ha master !

Spørsmålet er heller om det finnes respekt for folkeviljen hos de som bestemmer
Så er det påfallende at Grødem helt lar være å kommentere våre hovedpoeng i sitt innlegg. Vi har vist at merkostnaden på 1,5 mrd for hele prosjektet knapt betyr noe for abonnentene.

Mer presis; med 6% rente på investeringen blir belastningen på den enkelte abonnent 87 kr/mnd. Dersom renten er 4%, så blir belastningen 66,6 kr/mnd. Dette er under forutsetning av 80 års nedbetaling av investeringen og beregnet snittrente i år 41.

Vi vil gjerne vite om det er noe som er feil i våre oppsett, og dersom svaret er nei, så hvorfor er pris fortsatt et tema ? Hvorfor fortsetter direktør Tamburstuen i møte med politikerne å hamre ensidig på mer-kostnad pr meter kabel istedenfor å vise hva en slik kostnad betyr pr abonnent i Lyse og med 80 års nedbetaling ? Er det sannheten det er noe feil med Grødem ?

Å legge kabel framfor luftspenn er et sjeldent positivt prosjekt med kun positive virkninger for folk, for helse, natur, kultur, reiseliv og jordbruk.

Det virker bakstreversk ensidig å vise til Stortingsmelding nr. 14 fra 2011/2012. Dette var lenge før det grønne skiftet og lenge før den nye og farlige sikkerhetspolitiske situasjonen med angrep på energikritisk infrastruktur som vi ser i Ukraina. Hvis noen energikritisk installasjon er utsatt for sabotasje, så må det i alle fall være høyspentmaster. De står opp som slikkepinner i et landskap med
svermer av høstaggressive veps.

Vårt andre hovedpoeng er at politikerne må ta tilbake styringen over så vel L-nett som NVE. Selv om det blir innhenter bred faglig kompetanse i høringsprosessen, så er den endelige vurderingen av faguttalelsene i hendene på de tekniske utbyggerne.

Folk er lei av å se på at utviklingen av samfunnet går feil vei, og vi er lei av at få eller ingen med makt og myndighet ønsker å drive fram en positiv endring i tråd med alle fagre ord.

Folk i Finnøy vil at den planlagte, helt unødvendige og ødeleggende raseringen av vårt nærmiljø ikke må skje. Verken L-nett, NVE eller politikerne trenger mer «høring» eller hva de vil kalle det; det finnes ingen argument for de planlagte ødeleggelsene.

Vis respekt for folkeviljen.

Folkeaksjonen mot master i Finnøy

Eivind Vestbø
Erik Astad
Halvard Helgø