Sigmund Asmervik: Slik bør Vikevåg bygges

Meieriet i Vikevåg kan betegnes som det absolutt mest verneverdig «industribygget» på øya, skriver Sigmund Asmervik, arkitekt og byplanlegger i dette innlegget i Øyposten om kommunens planer for Vikevåg.

RENNESØY: Det er imponerende at Stavanger kommune følger opp prosjektet med rehabilitering og nybygging i Vikevåg sentrum med en ambisiøs framdriftsplan som forutsetter at rehabiliteringsarbeidene av Meieriet starter allerede om et år. Og at det er forventet at det kan stå ferdig høsten 2025.

Når det gjelder riving og nybygg av et helsebygg på kaihus-tomta er
framdriften mer usikker.

Jeg hadde et innlegg i Øyposten torsdag 15. september i 2022. Her ga jeg utrykk for at Meieribygget fra 1950 er et klassisk bygg fra etterkrigstiden hvor arven etter funksjonalismen er tydelig, men som her har fått en udogmatisk utforming tilpasset bygningsmassen ellers.

Et kulturminne

Bygget kan betegnes som det absolutt mest verneverdig «industribygget» på øya. Med en alder på over 70 år faller det inn i kategorien som kulturminne.

Jeg regner med at byantikvaren allerede har fått en sentral plass, et torg, i dette arbeidet for å sikre at de historiske kvalitetene blir ivaretatt gjennom en nennsom rehabilitering og ikke med dramatiske økte vindusarealer som vist i mulighetsstudien.

At det i programmet ligger en forutsetning om at biblioteket skal ligge i første etasje med direkte inngang fra gateplanet tar jeg som opplagt med den rollen et moderne bibliotek i dag arbeider.

I det tidligere innlegget utrykte jeg meg rimelig kritisk til de skisserte planene for
uteområdene. Det var noe med skalaen som var blitt helt feil.

Grovt overdimmensjonert

Dimensjonene og kapasiteten for torget i Vikevåg var grovt overdimensjonerte. Sentralt i det kommende prosjektet må være at Vikevåg får en ny plass dimensjonert for lokale behov og som er skjermet fra det ugjestmilde været med vind og regn i store deler av året.

Med det rehabiliterte meieribygget dominerende og med et verneverdig klassisk uttrykk ligger det åpenbart en mulighet til å knytte denne plassen i en komposisjon med to vinkelrette akser som følger meieribyggets
plassering.

Helsebygget på kaihus-tomta for samlokalisering av legekontor, tannklinikk og
andre helsetjenester bygges som et kvartal som omringer den nye plassen med beskjeden høyde i to- tre etasjer. For at den nye sentrale plassen skal fungere må den verken være for liten eller for stor.

I forslaget er det skissert en størrelse på 25 x 25 meter. For å gi en ide om
hva denne dimensjonen er viser jeg enkle omriss av plasser til to velkjente bygg,
klostergården på Utstein som er 15 x 12 meter og gårdsplassen ved sjukeheimen i Vikevåg som er 20 x 25 meter.

Bygg helsebygget som en lav «krans»

Inngangen til den nye plassen er vist i aksen for hovedinngangen til kulturhuset og som fortsetter med en åpning i første etasje som gir utsikt til fjorden. Et par
dager i året er området fullt av folk, Rennesøydagen og 17, mai. Da rigges det med benker og boder over hele området som det er langtradisjon for. De åpne områdene mot sjøen kan disponeres for torghandel og andre aktiviteter knyttet til det historiske båtmiljøet hvor skøytene «Peder W» og «Hulda» ligger.

Ved å bygge det nye helsebygget som en lav «krans» rundt plassen som et generelt kontor- og forretningsbygg gir det muligheter til flere innganger og atkomst til andre aktiviteter enn de som er knyttet til helse.

Jeg forstår ikke behovet for å flytte bussholdeplassen med separat bussfil. Det finnes jo allerede enveis bussfil som håndterer dagens trafikk utmerket med buss en gang i timen.

Sjenerende eksos og støy er allerede betydelig redusert, og vil bli ytterligere redusert om det kommer elektrisk drevne busser.

Med disse rammebetingelsene vil Vikevåg sentrum kunne bli beriket med en løsning som ivaretar Meieriets historie samtidig som det gir rike fleksible muligheter for hele kaiområdet til en overkommelig kostnad.