STAVANGER: På slutten av 1600-tallet, da man begynte å kle tømrede hus med panel, ble husfasadene fargerike. Fortiden var aldeles ikke svart-hvit! Tradisjonelt har farge vært brukt til å understreke og fremheve en bygnings form og detaljer. Et malingssjikt beskytter også treverket.

Maling var lenge forbeholdt de viktigste bygningene og de mest synlige fasadene. Fargebruken har signalisert status og rikdom – eller mangel på sådan. Prisen på fargepigmentene avspeilet seg i bruken av farger og gjenspeilet eierens økonomiske og sosiale rang. Etter hvert ble maling mer utbredt på alle slags hus. Bruk av mange ulike naturpigmenter som folk blandet selv, gav variasjon i farger, men likevel en harmonisk helhet i bybildet.

På 1800-tallet ble det brukt mye lyse jord- og okerfarger, med mørke vinduer. I sveitserstilperioden skulle detaljer og konstruktive deler av huset gjerne ha egne farger, mens jugendstilhusene som fulgte rundt århundreskiftet, ble fargesatt mer forsiktig, ofte ensfarget. På 30–50-tallet var det stor fargeglede i de nye nabolagene, også med utradisjonelle husfarger som klart blå. På 60–70-tallet svingte pendelen tilbake til jordfargene. På slutten av 80-tallet ble hvite hus nesten enerådende.

Nå har vi lagt bak oss en lang periode der nesten alle hus, også gamle hus fra alle perioder, har blitt malt hvite, grå og svarte. De seneste årene har vi likevel sett at å male hus i farger – og da særlig stilriktige eller originale farger – er noe som opptar huseiere. Dette er gledelig. Riktig fargebruk fremhever husets arkitektur og historie, og er en viktig del av opplevelsen av eldre kulturmiljøer.

Tips oss om kandidater

Tips oss om kandidater

Kjenner du til et godt bevart hus som er fint fargesatt i tråd med sin alder og arkitektur, vil vi gjerne høre om det! Aktuelle kandidater kan være hus fra både 1780 og 1980.

Meld inn din kandidat til Byantikvaren i Stavanger innen 12. april 2023. Adresse og eventuelle bilder sendes til knut.grottland@​stavanger.kommune.no

Her hos Bygg&Bevar kan du lese mer om historiske farger, med eksempler.

Hvem deler ut prisen?

Verneprisen deles ut av Stavanger kommune og Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag. Prisen består av en diplom, en plakett til å feste på sjøhuset og 50 000 kroner.

Årets vernepriskomité består av: Anders Fjelland Bentsen (Ap), nestleder for utvalg for by- og samfunnsplanlegging Mette Paavola, leder av Fortidsminneforeningen, Stavanger lokallag Per Anda, leder for Stavanger arkitektforening Hanne Windsholt, byantikvar

I juryen inngår også en femte stemme: publikumsstemmen. Etter at juryen har plukket ut tre kandidater, blir Stavangers innbyggere invitert til å stemme på sin favoritt. Den flest heier på, får en ekstra stemme når juryen skal ta sin beslutning.

Tidligere mottakere

Verneprisen har vært delt ut hvert år siden 1999. Disse har fått prisen tidligere:

2022: Andreas Sørbø og Andres Sørbø for sildesalteriet på Bru 2021: Anna Stråtveit Songe-Møller og Karl Grude Songe-Møller for Endre Dahls gate 8. 2020: Margret Millie Bru, Ingvar Bru, Solveig Qverneland og Kjartan Åsheim for Ingvarbakken på Bru