FINNØY: -Ved å skrive bok kan jeg forhåpentligvis være med å bygge ned stigma rundt depresjon, sier Oddvar Vignes (42) til Øyposten.
Oddvar Vignes er født og oppvokst på Finnøy. I 2009 forsøkte han å ta sitt eget liv. Nå har han skrevet bok om hendelsene som ledet opp til selvmordsforsøket og hvordan livet ble etterpå.
Vignes opplyser at han ble kontaktet om å skrive bok, og at det ikke var noe han planla å gjøre. Han har skrevet kronikker og avisartikler tidligere. Vignes er usikker på hvordan boka kommer til å bli mottatt, men har allerede fått en del oppmerksomhet rundt boka.
Han er også spent på kritikernes dom over boka, som allerede er blitt kjøpt av kulturrådet.
Historien
Oddvar Vignes vokste opp på Finnøy, hvor han opplevde å ha en fin barndom på øya. Men det var alltid noe som var rart og ubehagelig.
-Det er et eller annet som gjorde at jeg ikke følte meg helt med, at jeg ikke fikk til det andre fikk til, sier Oddvar Vignes.
Vignes omtaler skolen som et sted hvor han aldri følte at han passet inn, og da han begynte på ungdomskolen følte han seg bare mer utenfor. Overgangen fra barneskolen på Hesby til ungdomsskolen på Judaberg opplevde han som tøff, og et miljø som han aldri fant seg helt til rette i. Da han begynte på videregående kunne Oddvar Vignes velge mellom Tau og Rygjabø, men han valgte en annen utvei. Onkelen jobbet på en skole i Grimstad, og for Vignes ble det en mulighet til å komme seg vekk.
-Få meg vekk herfra, tenkte jeg! På fergeturen fra Finnøy tenkte jeg at jeg aldri skulle tilbake til øya, sier han.
På den nye skolen i Grimstad kunne han finne seg selv på ny, skape en ny personlighet og bygge sin egen identitet. Etter et noe krevende første år, fikk han et godt andre år på videregående og bygget vennskap for livet. Vignes beskriver seg selv på denne tiden som den som alltid var den morsomme, tok alt på strak arm og ikke delte sine egne bekymringer med andre.
-Jeg tok aldri innover meg ting som skjedde, nederlag hoppet jeg fint over, sier han.
Studie og arbeidslivet begynner
Etter dette begynte Oddvar Vignes på studiet som førskolelærer i Stavanger, men etter hvert innså han at han verken ønsket å fullføre og heller ikke kom i mål med. Stavanger ble allikevel et sted hvor han slo seg til ro, fant et godt miljø og trivdes. En dag ringer en venn og overtalte han til å reise til Oslo for å begynne på BI.
-Det gjorde jeg, men egentlig var det ikke nødvendig å reise vekk. Jeg kunne gått på BI i Stavanger, sier han.
Etter noen år på BI uten å fullføre gikk veien videre til Dagens Næringsliv, hvor han ble selger og før han begynte han å jobbe i avisen Vårt land. Vignes opplyser at det var i denne perioden at sykdommen begynte å utvikle seg.
Vignes ble ofte sittende å kikke i veggen på jobb, det ble tyngre å stå opp og til slutt sa det stopp. I 2008, etter å ha deltatt i et selskap for så å returnere til leiligheten i Oslo, gikk alt svart. Han våknet i stua av at en kompis prøver å komme inn i leiligheten. Dette var første gangen venner og familie fikk inntrykk av at ikke alt var greit.
-Det var det første sjokket, alle var overrasket over at dette kunne skje, sier han.
Vignes flyttet deretter hjem til Finnøy og pendlet til Oslo. Finnøy ble hans base i livet, i nærheten av venner og familie. Etter en periode som pendler ble det like vel vanskeligere, og i 2009 begynte det å tippe over for ham igjen.
Selvmordsforsøket
-Jeg tenkte nå holder det.
-Jeg bestemte meg for å ta mitt eget liv, sier Oddvar Vignes ettertemksomt.
Det ble en lang periode med problemer med jobb, kjæreste og økonomi, og hvor han tenkte at alt kunne løses med å ta seg selv ut av regnestykket. Det skulle være hans løsning på alle problemene. Han fant det vanskelig å prate om problemene sine, og det bildet han viste utad stemte på ingen måte med følelsene han slet med inni seg.
-Jeg kunne sagt ifra, men jeg hadde skapt en forestilling av meg som den morsomme, et bildet jeg holdt godt fast på. For meg var det nøye kalkulert, planlagt og en veldig god ide, sier Vignes.
Helgen Vignes bestemte seg for å ta sitt eget liv, hadde han allerede pratet med familien for å si adjø for godt, men uten at de visste hvilke planer han hadde. Han tilbrakte helgen sammen med venner og nære på Finnøy, og hadde bestilt rom på et hotell i Oslo. Planen hans var å skrive en masse brev og fortelle at han gjorde sitt beste for å ikke si noe som kunne gjøre at venner og familie ble sittende igjen med en skyldfølelse.
-Jeg tenkte at de som er her nå, er de siste som ser meg i live. Jeg følte meg lettet, men også litt flau. Jeg hadde vokst opp trygt og godt hjem og så ender jeg opp med å ville ta livet mitt på et hotell i Oslo, sier han oppgitt.
Vignes våknet opp neste dag i Oslo sentrum, fortsatt ruset på pillene han tok kvelden før. Politiet og noen fra jobb er oppe i leiligheten. Han forteller at faren ringte og at han prøvde å si at han bare forsov seg. Men faren skjønte tegningen.
-For første gang har jeg fullført noe, tenkte jeg. Men jeg feilberegnet, rusmidlene som skulle tatt livet mitt, gjorde det ikke, sier han.
Veien videre
Vignes ble kjørt til sykehuset hvor han fikk behandling før han ble overført til psykiatrisk avdeling. Deretter ble han overført til DPS i Stavanger, men etter hvert endte det med samtaler på Finnøy hvor han opplevde å få den beste hjelpen hos doktor Eivind Vestbø.
I dag lever Oddvar Vignes et godt liv med kone og barn. Boken han har skrevet er en historie om han, men han håper at hans historie kan være til nytte også for andre.