Det er ferietid og agurktid, og dermed også måketid. Media blir tydeligvis aldri lei av å skrive om måker, og det gjøres ofte på en slik måte at det vekker et ulmende hat, som igjen kan lede til lovbrudd.

Gjennom hele sommeren gir media en fremstilling av måker som en plage for folk. Det gjør noe med folks holdninger. De fleste vet at det ikke er måkene som har kommet inn på våre områder, men vi som har trengt inn på deres. Likevel fortsetter media å bygge opp til lynsjestemning mot disse utrydningstrua artene som bare prøver å overleve.

Få arter er så utsatt for lovbrudd som måker, og media må ta sin del av ansvaret. Måker er ikke farlige, de er heller ikke «sinte» eller «aggressive», de er bare redde for ungene sine, og med god grunn. De færreste måkeunger overlever oppveksten i byen, og uten foreldrenes skinnangrep – den eneste måten en fugl på et halvt kilo kan holde mennesker og rovdyr unna ungene – ville ingen ha overlevd.

Mennesker er måkenes verste fiende. Vi bygger ned kysten og hekkeområdene, tråler opp maten deres i havet, og når måkene prøver å hekke på hustak, møtes de ofte av pigger eller får reir og egg vandalisert. De som lykkes med hekkingen er heldige om de klarer å berge fram en unge i mylderet av mennesker, syklister og biler, der mange ikke tar det minste hensyn.

Likevel forstår mange ikke hvorfor måker kan bli paniske når mennesker nærmer seg ungene deres. De forstår heller ikke hvorfor disse fuglene er så sultne at de prøver å snappe mat fra hånden deres. Når det skjer fremstilles måkene som «tjuver», selv om det er vi som har stjålet deres mat. Måkene skal holde avstand, ikke røre det som er vårt og ikke komme inn på våre områder, selv om de var her lenge før oss. De hadde sine hekkeplasser der vi nå har anlagt byer, industri, båthavner, hyttefelt og boliger.

Mens dyrevenner er på farten for å hjelpe skadde måkeunger, og noen steder holder vakt over måkeunger for å hindre overgrep fra mennesker, fortsetter media å skape hets mot måkene. Sensasjonsoppslag om måkenes naturlige adferd preger sommeren, med overskrifter som er egnet til å skade dem. Det er tvilsomt om dette er innenfor presseetiske regler. Dypt uetisk er det i hvert fall.

Må det være slik? Må vi fortsette å opptre så egoistisk og sneversynt og være så blinde for andre interesser enn våre egne? Må media fortsette å hakke på utrydningstrua arter og fyre opp under hat, som i verste fall kan lede til kriminalitet?

Vi er midt i en naturkrise, som måkene i høyeste grad er del av. Alle de vanlige måkeartene er utrydningstruet. Fiskemåke- og gråmåkebestanden har gått tilbake nasjonalt med 30–50 prosent. Krykkja har gått tilbake med 60–80 prosent og hettemåken med 80–90 prosent i to av kjerneområdene. Mens måkene gradvis dør ut, er folk opptatt med å klage på dem.

Media bør være sitt ansvar og sin påvirkningskraft bevisst, og slutte å ta på seg en rolle som talerør for de som hater måker. De bør bidra til gode og respektfulle holdninger, ikke egge til hat som kan lede til mer vold. Skal måkene overleve må vi endre våre holdninger og handlinger. Vi må gi dem plass og begynne å ta hensyn. De hører til rundt oss og var her lenge før oss.

Jenny Rolness

Dyrenes Rett