610 personer tok sitt eget liv i Norge i 2022. Av disse var 233 i alderen 50 til 78 år. Statistikken er bare tall, men ett liv som går tapt er ett for mye; en far, en datter, en bror, en god venninne, en kollega.

Røde Kors publiserte for noen år siden en rapport som viser at ensomhet og dårlig psykisk helse blant eldre er blant de største humanitære utfordringene vi har i landet vårt. Derfor er det viktig å prate høyt om dette i anledning Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september.

Mennesker trenger mennesker

I nærmere 50 år har vi i Kirkens SOS hatt fortrolige samtaler med folk på telefon, chat og mail, alle typer mennesker, også mange eldre. Det handler om ensomhet, sykdom, om gode gamledager og savnet etter det som var. Følelsen av at livet mister mening og ikke lenger er verdt å leve kan komme snikende når arbeidslivet er over, livsledsageren gjennom mange år er gått bort, og barn og barnebarn kanskje har mer enn nok med seg og sitt. Mange eldre ønsker ikke å være til bry og trekker seg tilbake, samtidig krymper det sosiale nettverket.

Røde Kors påpeker i sin rapport noe vi i Kirkens SOS har erfart så lenge krisetjenesten har eksistert. Nemlig mangelen på og behovet for sosiale relasjoner og menneskelig kontakt.

Eldre personer er spesielt risikoutsatte ved ensomhet. Eldre som lever alene og er sosialt isolerte, spesielt de med funksjonsnedsettelse eller kognitiv svikt, har økt risiko for sykdom, skade og død. Dette kan i høy grad forebygges.

Løsningen er enkel og oppskriften heter «mennesker trenger mennesker». Både myndigheter og sivilsamfunn kan i større grad legge til rette for gode møter mellom mennesker.

Tid – det mest dyrebare vi har?

«Ord blir fattige, jeg møtte et menneske som forsto meg og som hadde tro på meg. Et lys i mørket rett og slett!» Det var en innringer som ga Kirkens SOS denne tilbakemeldingen for en tid tilbake.

Det gjør sterkt inntrykk å gang på gang erfare hvordan en samtale, som kanskje bare varer noen få minutter, kan bety en stor og noen ganger helt avgjørende forskjell i et annet menneskes liv. En god prat med et oppriktig og lyttende menneske gjør noe med den andre. De frivillige hos oss er helt vanlige folk som ønsker å være til stede for andre, når livet utfordrer. Energien som skapes i et slikt unikt møte mellom to mennesker kan gi styrke og håp, slik at man på ny får mot til å løfte hodet og fortsette livet litt til.

Både våre frivillige medarbeidere og eksperter innen selvmordsforebyggende forskning bekrefter det samme: Å få lov til å fortelle om livet slik det er, helt uten filter, til en person som retter sin hele og fulle oppmerksomhet mot den som åpner seg, kan være avgjørende ved selvmordsfare. Det aller mest fascinerende er at vi alle kan bidra til å oppleve slike øyeblikk. Det handler mest om å ta seg tid til – og våge å prate om de viktige tingene.

Tiden. Det gjelder å bruke den godt, men det er ikke alltid like lett. Vi er alltid omgitt av den. Enten flyr den før vi har fått sukk for oss, eller så snegler den seg så sakte av gårde at den kan føles uutholdelig. Det er ikke alltid vi selv kan bestemme, men hvis vi tenker oss om så er det ganske ofte mulig å prioritere. Kanskje er det verdt å stoppe opp og tenke seg om en gang iblant? For den personen som tar seg tid til å lytte kan være nettopp deg.

Kirkens SOS er til stede 24 timer i døgnet for alle som trenger noen å snakke med. Vi er her. Alltid.

Signe Bøe Trodahl,

leder Kirkens SOS Rogaland