«Det må bli slutt på skittkastingen»

«I kampens hete kan det virke ut som om vi vandrer på villspor», skriv Birgitte Jacobsen i dette Øyfast-innlegget.

Samfunnsdebatter er viktige og lokalpolitiske diskusjoner fører ofte til gode prosesser. Problemet i Øyfast-saken er at vi glemmer noen viktige prinsipp. Demokratiske verdier handler blant annet om inkludering, retten til å være uenig og gjensidig tillit. Slik jeg ser diskusjonen i dag løper vi på sidelinjen her.

Vi må forvente uenigheter, og det er fullstendig akseptabelt å være uenig. Det er ikke et poeng å forsøke å overbevise den andre om egen mening ved bruk av sterkere argumentasjon. Det er dialog vi trenger. Dialog = en samtale hvor formålet er å forstå den andre. Den andre! Det er det vi må få til. Det er minst to sider her, og ingen av personene som håndhever sine meninger sitter på en sannhet. Det er flere sannheter. Mange mennesker er involvert og blir berørt. Alle disse har rett til å ha sin egen sannhet og rett til å både føle og mene det de gjør.

Det må derfor bli slutt på den skittkastingen mot hverandre. Den er alt annet enn fruktbar. Lokalpolitikerne bør ta et ansvar her å få til møter hvor en kan få i gang dialog. Det er snakk om å lytte til hverandre. Akseptere hverandres bekymringer og forsøke å finne en løsning på saken hvor en tar hensyn til alle sidene. I et demokrati skal ikke «elitens» meninger bety mer enn mannen på gaten. Vi er likeverdige, det er også våre meninger. Om det har vært møter før i denne saken, er likegyldig.

Det som skjer i lokalsamfunnet i dag er såpass alvorlig at det krever en innsats fra politisk hold. Hvis ukulturen i sosiale medier får fortsette, spres uvilje og ulykke. Samtidig må en forstå at det som skjer, skjer fordi noen føler seg undertrykt, ikke lyttet til og ikke respektert. Det er nettopp da en bør møtes. Prate sammen, lytte til hverandre i første omgang, og være i dialog. Legge ned skjold og spyd, være løsningsorienterte og ikke rette blikket bakover. Historien rommer mye. Mangt er sagt og gjort, men dette må en se bort ifra. Blikket må rettes fremover. Hvordan kan vi få dette til å bli en prosess hvor den enkelte kan bli hørt, sett og forstått, og hvor en kan finne frem til løsninger som alle kan stå inne for? Etter min mening bør det være av lokalpolitisk interesse å få satt i gang et arbeid for å dempe stemningen som er på feil kurs. Samle folket, samle stemmene og lytte med hjerte. Først da kan vi komme fremover igjen.

Hilsen

Birgitte Jacobsen