8-Skifjell-2_original

Leserbrev: Sambygdinger

Les Heidi Skifjell sitt sterke lesarbrev om gudstroen, mennesket og bedehuskulturen.

Av Heidi Skifjell

Da Gro og jeg flyttet fra Stavanger til Halsnøy for vel tretten år siden, var det flere som lurte på hvordan vi våget å flytte til en kommune med en så sterk bedehuskultur, og dernest til en liten øy med så få folk. Det var nå denne bedehuskulturen folk hang seg mest opp i da. Fordommene mot bedehuset var det mange av, og det hele handlet selvsagt om det utømmelige ……homofili-temaet. Spesielt var spørsmålene om bedehuskulturen aktuelt etter at Gro forlot Krf i Stavanger da hun traff meg. Det ble også en stor mediesak i Norge.

Undertegnede svarte folk som spurte at det ville nok gå bra. Min urokkelige tro og erfaring om at det er i menneskemøtet – menneske møter menneske at fordommer vi i utgangspunktet har om ulikheter oss imellom, mister sin styrke. At det er når vi ikke treffes og blir kjent som mennesker og har respekt for hverandre, at fordommene får blomstre. Jeg vil komme tilbake til om jeg selv har erfart at jeg fikk rett på det jeg svarte folk den gang.

Vi er jammen mangfoldig satt sammen de fleste av oss. Noen er slik, noen er slik. Noen mener slik, andre mener slik. Noen tror slik, andre tror slik. Summa summarum; Vi er forskjellige på mange områder, og for meg er det en styrke, hvis det skapes rom for at vi får være forskjellige så lenge vi ikke skader hverandre eller gjør hverandre vondt. Da mener jeg at mangfoldet faktisk er med å gi spenning, utvikling og nyskaping i lokalsamfunn. Å ikke gi rom for ulikheter, skaper det motsatte, -utrygghet, tilbakegang og stagnasjon.

Gudstroen er et av de mest sårbare områdene i et menneskes liv. Å ta fra noen denne, uansett hva slags gudstro vi alle sammen har, er skadelig og skaper utrygghet. Gudstroen berører det innerste i oss. Og derfor fortelle et menneske at din gudstro ikke er rett, skal man være svært forsiktig med. Vi har alle som kristne vår personlige relasjon til Gud, og jeg håper vi kan være enige om at vi alle skal alle stå til ansvar med våre liv ovenfor Gud, ikke mennesker.

Nå har Talgje Bedehus i sitt ekstraordinære årsmøte gjort sitt vedtak om kirken fortsatt skal få være leietaker med sine aktiviteter i bedehuset på Talgje. Jeg skal ikke blande meg opp i problemstillingen som her er bragt opp på Talgje. Det skal selvsagt Talgjesamfunnet selv få ordne opp i. Men! Hele saken har likevel skapt mye oppmerksomhet også utenfor Talgjesamfunnet. Jeg blir trist av å lese alle krasse kommentarer og fordommer mot bedehusfolket som har kommet fram på sosiale media. Jeg blir også trist av en del uttalelser som kommer fra bedehusfolket selv, blant annet «Jesus begynte og avsluttet sin offentlige gjerning med å rense tempelet for det som ikke hørte hjemme der», det hele relatert til saken sin aktualitet, nemlig kirkens vedtak om vigsel av homofile.

Hele saken får med dette en dimensjon som gjerne ikke var tenkt, og som skaper mye debatt, en debatt der både fordommer mot bedehusfolk i sin helhet blir ytterliggående og urettferdig, og der enkelte av oss, som har et annet syn, og som bare går i kirken og ikke deltar på bedehuset, ikke lenger er verdig å kalle seg kristen. Alt i alt, utsagn som skaper utrygghet og sårhet for alle parter.

La oss sammen skape mangfoldige lokalsamfunn der vi tar ulike valg i livene våre, hvor vi kan være forskjellige, ha ulik oppfatning rundt tro, der noen velger å gå på bedehuset og høre til der, andre velger å gå i kirken og høre til der. Vi må respektere hverandre som mennesker med hele oss, og møtes på felles arenaer, noe vi etter min mening har god tradisjon for i Finnøy.

Jeg har hatt rett i at ting har gått veldig bra etter jeg flyttet til Finnøy for tretten år siden. Fordommene jeg ble forespeilet den gang, har jeg ikke opplevd. Finnøy har vært, slik jeg har erfart det, et åpent og inkluderende samfunn for meg å bo i. Jeg treffer utrolig mye kjekke folk, uavhengig av ulikhetene mellom oss. Derfor håper jeg at denne saken ikke splitter oss, at vi kan ha respekt for hverandre, og at vi kan være enige om at vi alle skal stå til ansvar overfor Gud med våre liv.