Når bordet fanger…..

Som mor til barn i barneskolen på Finnøy opplever jeg dessverre at demokratiet ikke fungerer slik jeg trodde. Prisen for landfastlykke er at Talgje skole legges ned fra høsten – trodde vi.

Midt i høstmørket tikker det plutselig inn en sms fra en annen mor som tilfeldigvis jobber sammen med noen som er informert om formannskapets gjøren og laden: I dag la de ned Talgje skole – hva gjør vi nå?

Saken refereres i Øyposten, og jeg kan dessverre ikke se at andre hensyn enn økonomiske sparehensyn er tatt i denne saken. Representanten som stemte i mot – og som faktisk var faglig sakkyndig – ble i alle fall ikke kreditert for sine synspunkter. Den sure ånden fra hersketeknikker i kommunikasjon slår mot meg; Det kan vel ikke være mulig at det er slik en driver utredninger i så alvorlige saker i denne kommunen?

Det innkalles til møter på Talgje hvor de får lov til å komme med sine synspunkter. Også på Finnøy ble foreldre kalt inn på møte. Møteinnkallingen har en form som om dette er et informasjonsmøte om de nye skoletidene som skal gjelde fra nyttår. Med andre ord tvinges vi FØR SAKEN I DET HELE TATT ER AVGJORT, til å forskyve fokus. Vekk fra at saken ennå ikke formelt er avgjort i kommunestyret! I stedet blir vi styrt til å diskutere de praktiske sider og konsekvenser av en sammenslåing. Mange prosesser er igangsatt hvor formannskap med ordfører i spissen pålegger andre å gjøre alt klart til nedlegging, rektorer ved to skoler må omstille seg, ungene kommer over for å bli kjent, foreldrerepresentantene i SU knebles til å fatte en avgjørelse om skoletider med litt mer enn én dags møteinnkallelsesvarsel. Korte tidsfrister og mangelfull informasjon synes fra mitt ståsted å prege denne saken. Med så mange prosesser i gang er saken egentlig avgjort. Kommunestyret er tilsidesatt av formannskapet, 16. desember – det blir nesten for seint å få beskjed om at Talgje skole ikke legges ned før i august. Eller vil det det?….

Er det slik vi vil at kommunen skal fatte viktige beslutninger?

Jeg ber dere som sitter i kommunestyre om å vurdere om det er slik dere vil at folk skal oppleve at dere styrer kommunen? Skal vi som valgte dere sitte igjen og føle oss overkjørte?
Hadde ikke alle vært tjent med at vi fikk belyst ANDRE alternativer for inntjening eller sparing? I stedet får vi beskjed om at alternativet ville vært verre, for da ville Ombo eller Halsnøy skole bli lagt ned. Finnes det virkelig ikke andre inntjeningsmuligheter?

Jeg blir litt i stuss over etikken i at fylket får kostnaden med skyss, og foreldre merutgifter til barnepass eller skolefritidsordning. Finnøy-foreldre får valget mellom å få barna hjem når de fleste foreldre er på jobb, eller de kan fram til sommeren betale 9000 kroner pr. barn for en spesialtilpasset SFO som dekker opp det som nå er skolens undervisningstid.

For både foreldre og barn føles dette som om spillereglene plutselig endres i starten på andre omgang. Jeg kjenner at jeg raser over at det her ikke synes å være andre enn økonomiske sparemotiver som ligger bak. Hva med pedagogiske konsekvenser? Elevenes hverdag blir totalt forandret både på Finnøy og Talgje. Elevantallet i klassene øker, kravet til klasserom er 60 kvadratmeter på 30 barn. Jeg er ikke sikker på om inneklima og ventilasjon sikrer barna et godt fysisk miljø.

Skoletidene skal endres, og i denne diskusjonen blir vi foreldre framstilt som egoistiske, bygd står mot bygd. Midt imellom står barna som lusa mellom de to fingerneglene. Hvem er det som betaler regningen for de prioriteringene som er gjort tidligere? OG – Hvem er det som fatter beslutninger i så viktige saker – kommunestyret eller formannskapet?

Liv Drange Bråthen