Debatt: Første bedehusdåp i nyere tid

Beate Vangen ble trist og lei seg da hun leste om bedehusdåp på Emmaus. Les innlegget her.

Jeg ble trist og lei meg da jeg i siste nummer av Øyposten – i fete typer –leste om dåp på Emmaus bedehus. Hvorfor? Her står vår vakre, gamle kirke, som vi er så stolte av, klar til bruk. Tenk å bruke tid og ressurser på å søke prost og biskop om nødvendig tillatelse til dette i tillegg til fysisk å flytte døpefonten!
Samfunnet er i endring, kirken vil gå nye veier for å nå ut til folk. Er dette et ledd i det å være folkelig? Men folkelig må vel være å inkludere alle uansett ståsted? Det som skjer nå i Hesby sokn er dessverre ekskluderende,ikke inkluderende. Jeg har aldri funnet meg helt til rette på bedehuset. Det har med oppvekst, tradisjon og kultur å gjøre. Men jeg har all respekt for de som har sitt ståsted der. Jeg vil bare ha den samme respekt for min tilknytning til kirken. Den er bare en ramme, ja vel, men den er viktig for meg og mange med meg.
I vår hektiske hverdag har vi alle behov for å stresse ned. Kirkerommet
er en fantastisk arena til dette, til høytid, ettertanke og ro. Mulighet til å kjenne etter hvordan vi har det med oss selv, vår tro og våre medmennesker..Mulighet til å fordøye budskapet i en ramme som gir høytid. Er vi redde for å være høytidelige?